I første nummer av «I Skolen» for i år tar Randi Aas og Tormod Kristoffer Carlsen opp tanker fra en kronikk jeg hadde i Dagbladet 25. oktober i fjor. Dette gir anledning til et nyttig og nødvendig ordskifte om hvordan vi kan gi all ungdom lik rett til opplæring opp til sitt maksimale evne- og interessenivå uten…
Peter Petersen: JENA-planen för en fri, allmän folkskola (Del 1)
by •
Fra vårt grunnfjell Vi har fått en ny venn i Nederland, Kees Booth, og fra han har jeg fått oversendt et klenodium. Kees Both leder en interessegruppe for de ca. 200 skolene i Nederland som kalles Jena-planskoler. Vi har også hatt kontakt med Tyskland, der det finnes ca. 40 skoler av denne typen. Men ettersom…
Basisprinsippene for Jenaplanskoler
by •
Lederen av Jenaplanskolenes organisasjon i Nederland har skrevet en grunnbok om pedagogikken i disse mer enn 200 skolene. Den er oversatt til tysk og heter «Jenaplan 21. Schulentwicklung als pädagogisch orientierte Konzeptentwicklung» Schneider Verlag Hohengehren GmbH.2001. Kees Both redegjør for teori og praksis i dagens Jenaplanskoler slik de har utviklet seg fra Peter Petersens universitetsskole…
Peter Petersen: JENA-planen för en fri, allmän folkskola (Del 2)
by •
Mer fra grunnfjellet Det er to nummer siden jeg begynte på å skrive om GRUNNFJELLET for vår pedagogikk, Peter Petersens egen bok fra 1933. Det tok tid å komme videre, blant annet fordi 2 sider i manus manglet og måtte ettersendes fra Tyskland. To spørsmål reiste seg da jeg begynte å lese. Trenger vi etiketter…
Læreren. Betraktninger over kjærlighetens gjerninger
by •
Bok av Inge Eidsvåg Cappelen Manna i ørkenen trenger alle vi som vandrer i den. Men finnes det en veiviser ut til frodigere landskap? Inge Eidsvåg forkynner at det å være lærer er å utøve kjærlighetens gjerninger. Det er et godt utgangspunkt. Det gjør oss åpne for budskapet hans. Boken begynner som en mild bris…
Til Oslo kommune
by •
Det var engang tre ungdomsskolelever som skulle over i videregående skole. Så sa de – vi vil ikke inn i den skolen. Og så lagde de seg en annen skole. På den skolen skulle det være vennskap mellom lærere og elever, de musiske fagene skulle finnes gjennom hele skoleforløpet og der skulle det drives faglige…
Forsøksgymnaset – en gave til departementet
by •
«Navnespørsmålet bør drøftes» skrev departementet i brevet som ga Norsk Forsøksgymnas lov til å starte skolen. Det var i 1967 Lydige som vi var, begynte vi å drøfte navnespørsmålet. Men snart skjønte vi at på menneskespråk betød uttalelsen dette: – Skift navn og det faderlig fort, ellers får dere ikke begynne. (tidl. publisert i Aftenposten…
Fra drøm til dogme
by •
I første halvdel av 1920-årene seilte arbeiderbevegelsens nye, stolte flaggskip «Enhetsskolen» inn i norsk utdanningsvesen. Nå skulle alle barn i Norge gå sammen i 7 års folkeskole før de valgte kursen videre i livet. Teoretisk utdanning, fram til universitetsnivå, var dermed i prinsippet blitt åpen for alle. (tidl. publisert i Aftenposten, 10.05.00) I første halvdel…
Miljørasering i Nordland
by •
I mange år har jeg reist rundt og besøkt skoler i Norge. På den måten har jeg fått bygd opp en rik erfaring i å vurdere skoleanlegg. Ikke det som synes utenpå. Ikke vegger,tak, lufteanlegg og alt det der som så mange registrerer. Jeg har fått en innebygd fornemmelse av ÅNDEN i en skole. Ånden…