Det var engang tre ungdomsskolelever som skulle over i videregående skole. Så sa de – vi vil ikke inn i den skolen. Og så lagde de seg en annen skole. På den skolen skulle det være vennskap mellom lærere og elever, de musiske fagene skulle finnes gjennom hele skoleforløpet og der skulle det drives faglige forsøk som eleven skulle være med på å planlegge. De fikk mange mennesker med seg både voksne og skoleelever. De kjempet en hard kamp. Og etter trekvart år fikk de skolen de drømte om.
Derfor finnes det i dag en skole i Norge med lang erfaring i skoledemokrati, med utstrakt forsøksvirksomhet som har kommet hele skolesystemet til gode. En skole med rikelig plass for kreativ virksomhet gjennom hele skoleforløpet.
Derfor finnes det i dag en skole i Norge der:
«Elevene gleder seg til å gå hver dag
der de voksne bryr seg om hva elevene mener, tar de unge på alvor og lar dem være med på å bestemme
hvor hver enkelt elev må ta ansvar for sin egen læring og får hjelp til det
hvor materialer og hjelpemidler alltid er tilgjengelige
hvor tøffinger tør å smile
hvor rasisme er bannlyst
hvor læreren sier: er det noe jeg kan hjelpe deg med, så ring meg gjerne privat, bare ikke før 9 på søndager, for da liker jeg å sove.
hvor lærere og elever kan rose hverandre så mye de vil uten å bli beskyldt for å smiske for gode karakterer
hvor lærerne ikke sitter innelåst på lærerværelset
hvor elevene kan varme pizzabiten eller koke seg en kopp te når de ønsker
hvor ‘tenk selv’ eller ‘bry deg om’ står like sentralt som kvadratroten av 16″
Slik skrev en mor om Forsøksgymnaset.
Forsøksgymnaset startet i 1967. I 1968 kom den første trusselen om nedleggelse. Da hadde de daværende undervisningsminister været at non elever på Forsøksgymnaset kanskje brukte hasj. Det ble det nesten regjeringskrise ut av, men skolen overlevde.
Samme året mumlet en kontrollør om å politianmelde skolen for å drive ulovlige forsøk med data. Tenk om myndighetene den gang hadde dratt nytte av dataforsøkene på Forsøksgymnaset. Mange år seinere tuklet de bort mange millioner på mislykte dataforsøk. Tenk om myndighetene i det hele tatt hadde dratt nytte av den store forsøksvirksomheten istedenfor å la det bli en vane ustanselig å nedlegge skolen, og ellers gi den elendige eksistensmuligheter.
Ett år var jeg inne i dette rådhuset for å få medalje for min innsats blant annet med Forsøksgymnaset. Det året truet de også med nedleggelse. Men skolen med løvetannen som symbol, har overlevd nedleggingstrusler, elendige arbeidsforhold og ustanselige inngrep i virksomheten. Inngrep som gikk ut på å gjøre den mest mulig lik de tradisjonelle skolene. Men hvor mange liv har en løvetann?
Etter en halvering av skolen forrige år og med inntaksstopp i år, ser det ut til at selv løvetannen kan tynes. Det ser ut som om kommunen tror den har råd til å unnvære en skole med et unikt sosialt tilbud og en skole med en rik erfaing i faglige forsøk. Oslo kommune må nå bestemme seg for å gi denne skolen maksimalt gode vilkår. Først og fremst må de slutte med de ustanselige nedleggingstrusler som selvsagt gjør rekrutteringen meget vanskelig.
De må erkjenne verdien av dens egenart.
De må gi den sentrale lokaler.
De må gi forsøksvirksomheten gode vilkår og fortsatt dra nytte av den slik de alltid har gjort.
De må bidra til å gjøre den kjent.
Oslo kommune har ikke råd til å unnvære Forsøksgymnaset.
La Forsøksgymnaset leve!