Basisprinsippene for Jenaplanskoler

Lederen av Jenaplanskolenes organisasjon i Nederland har skrevet en grunnbok om pedagogikken i disse mer enn 200 skolene. Den er oversatt til tysk og heter «Jenaplan 21. Schulentwicklung als pädagogisch orientierte Konzeptentwicklung» Schneider Verlag Hohengehren GmbH.2001.

Kees Both redegjør for teori og praksis i dagens Jenaplanskoler slik de har utviklet seg fra Peter Petersens universitetsskole i Jena fra 1927 og til dagens Jenaplanskoler i Nederland, Tyskland og andre europeiske land.

Dette ikke en anmeldelse. Jeg holder på å lese ennå. Meningen er å ta leserne av siden vår med underveis gjennom boka.

En anmeldelse er jeg (ennå) ikke kompetent til å skrive og den ville allikevel ikke strekke til for en bok som kan komme til å bety så mye for utviklingen av vårt skolekonsept.

Kees Both har gitt meg tillatelse til å oversette fra boken. På den måten kan leserne og jeg slå følge gjennom deler av boken mens vi venter på en engelsk oversettelse som kanskje skal komme.

De som leser tysk kan bestille den.

Som andre lesere har jeg lurt meg til å kikke litt bakerst i boken. Der finner jeg «Basisprinsippene» for alle skolene. De er ikke de samme som i 1927 – de fornyes med jevne mellomrom på kongresser for alle skolene.

A. Om menneskene

1. Hvert menneske er egenartet. Derfor har ethvert barn og enhver voksen en uerstattelig

verdi og sin egen verdighet.

2. Hvert menneske har uansett sin etniske herkomst, sin nasjonalitet og sitt kjønn,sitt sosiale mijø, sin religion og sin livsanskuelse eller sine hindringer, retten til å utvikle en egen identitet som kjennetegnes av den størst mulige selvstendighet, kritisk bevissthet, kreativitet og streben etter sosial rettferdighet.

3. Hvert menneske trenger for å utvikle en egen identitet, et forhold til den sansbare virkelighet (natur, kultur, medmennesker og annet) OG til den ikke sansbare virkelighet.

4. Hvert menneske blir alltid anerkjent som en hel person. Slik blir han også møt så langt det er mulig, og slik blir han også behandlet.

5. Hvert menneske blir ansett som en kultubærer og fornyer. Slik blir han også så langt det er mulig møtt, slik blir han også behandlet.

B. Om samfunnet

6. Mennesker skal arbeide for et samfunn som akter hvert enkelt menneskes uerstattelige verdi og egne verdighet.

7. Mennesker skal arbeide for et samfunn som gir enhver anledning til og tilskyndelse til å utvkle sin egen identitet.

8. Mennesker skal arbeide for et samfunn der forskjeller og forandringer skjer rettferdig, fredelig og konstruktivt.

9. Mennesker skal arbeide for et samfunn, som omgåes miljøet i full respekt og omsorg.

10. Mennesker skal arbeide for et samfunn som utnytter naturlige og kulturelle resurser i fullt ansvar overfor kommende generasjoner.

C. Om skolen

11. Skolen er en relativt autonom, kooperativ organisasjon for alle som deltar. Den blir påvirket av samfunnet og har også selv innflytelse på samfunnet.

12. I skolen har de voksne som oppgave å gjøre de ovenfor nevnte bestemmelse om menneskene og samfunnet til pedagogisk utgangspunkt for sine handlinger.

13. I skolen tar både læreinnholdet og skolens livs- og erfaringsinnhold utgangspunkt i barna. Liksom kulturgodene blir det sett på som viktige midler for å oppnå den utviklingen av mennesker og samfunn som vi har beskrevet.

14. I skolen blir undervisningen gjennomført i «pedagogiske situasjoner» og med pedagogiske midler.

15. I skolen foregåe arbeidet i en rytmisk veksling mellom dannelsesgrunnformene

SPRÅK -LEK ARBEID – FEST.

16. I skolen blir «lære av hverandre – ha omsorg for hverandre» stimulert gjennom heterogene grupper av barn på forskjellig nivå i alder og utvikling.

17. I skolen skifter selvstendig arbeid, utviklende undervisning og lekende læring i en rytmisk veksling. Det blir supplert av mer ledete læreaktiviter.

18. I skolen tar, (spesielt i området verdensorientering) forsknings og oppdagelseslæing en sentral posisjon. Det gjør også gruppearbeid.

19. I skolen følger vurderingen av forhold og prestajoner så langt mulig barnets eget utviklingsforløp. De settes alltid etter en samtale med barnet.

20. I skolen forstår man forandring (og forbedring) som en prosess som aldri slutter. Denne prosessen blir styrt av en konsekvent vekselvirkning mellom handling og tenkning.

Her er en smakebit på neste utgave av min lesning:

Kees Both innleder kapitlene med et kjerneutsagn.

Her er noe av et kjerneutsagn fra kapitlet 4 om skolekvalitet:

Enhver Jenaplanskole trekker spørsmål om livsanskuelse og eksistensielle spørmål , såvel som spørsmål om mening inn som midtpunkter i arbeidet. Det kan gjøres i reseptive former som fortellinger. musikk, dans og lek. Se på bilder, symboler, ritualer, stillhet ———-

(red: usikker dato)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *