Til alle skoler:
HEIS FLAGG!
GÅ I TOG!
SYNG OG ROP HURRA!
Dette er en stor dag.
Stortinget vedtok i går enstemmig en ny lov om ytrinsgfrihet.
Saksordføreren Martin Engeset fra Høyre understreket flere ganger at offentlige ansatte får full rett til å uttale seg om forholdene på egen arbeidsplass. Det blir lov å si fra om uheldige forhold, sa Carl I.Hagen.
Nå da befrielsens time er slått, kan vi vel vente en strøm av lærere som er kvitt knebelen og strømmer ut av hullene sine og ytrer seg.
Noen av oss har ikke visst om at lærere var kneblet når det gjaldt å gjøre offentlig oppmerksom på uheldige sider ved det systemet vi arbeider i. Men nettopp det må jo være en grunn til at så mange lærere som har mange og sterke anklager, bare lufter dem i små private kretser, eller lukked møter. Der kan man varme seg og kose seg med å få ut skuffelse og agresjon. Men lufter noen tanken på å slå seg sammen om jammeren, om å la tanker bli til handling, da skvetter de inn i hullene sine.
Det har vært to veier å gå: Den ene har vært via tillitsvalgte til fagforeningene. Den har begrenset seg til bare mindre vesentlige sider ved systemet, og aller mest til lønns- og arbeidsforhold for lærere, fjernt fra barnas hverdag i skolen. Den andre veien er egentlig bare en bratt sti full av steiner,myrer og røtter i bunnen og digre tornekratt på sidene. Den går om rektor-skolesjef og videre oppover. De aller fleste av slike klager stanser foran rektors dør.
Slik er det dannet en sedvane for at lærere vet det ikke nytter å klage. Det verste ved slike sedvaner er at de nedfeller seg som selvsagte. De er ikke til stede i fellesbevisstheten. Ingen stiller spørsmål ved dem. Fordi man slutter å stille spørmål, har slike sedvaner en ufattelig evne til å forbli i systemene.
Dette er nok en grunn til at det er så vanskelig å endre noe i skolen. Kritikk fra tenksomme lærere av dem som har sin lojalitet knytttet til barna er mangelvare. Nå må den strømme opp som en frisk kilde fra skolehverdagen! Men lover pleier å ha kommentarer knyttet tilseg. Har grunnlovsparagrafer også det?
I så fall så må vi kanskje vente med å heise flagget, gå i tog og dikte nye vers på «Din tanke er fri» – noe om at handling også er lovlig, til vi ser om den trange stien fra klasserommet til media og offentlige forsamlinger virkelig er blitt en farbar vei.
Det er dessverre slik at det kan ta uendelig tid å bryte ned de usynlige murene. Til det behøves et jordskjelv eller to.