Tilpasset opplæring

14/09-2008
Av

Barn har ikke behov for, ønske om eller interesse av å lære det samme til samme tid. Vi mennesker er forskjellige – både som barn og voksne. Er det da tilpasset opplæring å undervise det samme stoffet for alle barna på samme alderstrinn samtidig? At det er organisasjonsmessig praktisk er en ting – men er det virkelig tilpasset opplæring? Alle mennesker har behov for å bli tatt på alvor – for å bli hørt.  Er det da tilpasset opplæring å tre et ferdigsydd undervisningsopplegg og fastdefinerte regler nedover hodene på barna i skolen?  Er tilpasset opplæring et begrep som bare skal anvendes på de barna i skolen som har definerte lærevansker, som ligger faglig langt etter, eller de som ikke får nok utfordringer i den vanlige undervisningen?stortingsbygningen_Teigen

Med effekt fra 1. august i år har Stortinget ytterligere bekreftet norske barns rett til tilpasset opplæring.  Fra denne dato har tilpasset opplæring fått sin helt egen paragraf i opplæringsloven og er ikke lenger gjemt i en bisetning under en annen overskrift.  Loven fastsetter at opplæringen skal tilpasses elevens evner og forutsetninger.  Men i hvilken grad har den norske skolen mulighet til å gjøre slike tilpasninger innenfor dagens regelverk? Og vil den?  Skal man tilpasse opplæringen, og dermed altså hele skolevirkeligheten til barnet, så holder det ikke å pøse på med spesialundervisning i form av spesialpedagoger og mer og mer terping på det barnet ikke kan. Man må ta inn over seg hvordan barn lærer, og la hvert barn få leke og klatre i sin egen lærekurve uavhengig om kurven er brattere eller flatere enn det som er normert i læreplanen.  Spesielt er dette viktig for de yngste barna.

Så hvordan skal vi tilpasse? En måte å tilpasse opplæringen er å la barna være med på å styre sin egen hverdag.  Gjennom et reelt skoledemokrati (ikke et liksomdemokrati bare for elevene), vil barn få medbestemmelse i sitt eget samfunn og kjenne seg hørt og tatt på alvor. Under §1-2 i opplæringsloven står det definert at formålet med opplæringen er at barna skal « … bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og i samfunn.»  En tilpasning av opplæringen som innebærer medbestemmelse og økt opplevd betydning av egne valg, vil fremme både integrering, motivasjon, samhold og økt selvfølelse – og det vil på lengre sikt gi samfunnet «kompetente velgere.»

Selv om den blir til i samhandling med andre, er læring er en personlig prosess.  En tilpasset opplæring kan ikke innebære en reduksjon av dine muligheter for å lære det du er klar for og motivert for; For eksempel gjennom å kreve at du lærer noe du ikke er moden for, eller gjennom stadige prøver og tester som stiller som krav at du må marsjere i takt med alle de andre som er like gamle som deg.   Tvert i mot må tilpasningen innebære at dine muligheter for å følge din egen prosess er  bedret.  Her trengs det oppfølging, en tett samhandling i en relativt liten gruppe, og mange voksne.  Hvert barn må bli sett – og da sett som den han er, og ikke som det han ikke kan.

En annen nødvendig tilpasning, er å støtte opp om barnets sosiale velferd.  Et barn som mistrives, blir utsatt for mobbing, eller som kanskje sliter med andre sosiale relasjoner, har ingen gode forutsetninger for å lære. Barnet fortjener en tilpasning av opplæringen og skolehverdagen som kan hjelpe han eller henne til å kjenne seg trygg og til å blomstre i egen læring – sammen med de andre.  I samspill med de øvrige tiltakene som demokrati, og respekt for den personlige læreprosess kan dette best oppnås gjennom å organisere barn og voksne i aldersblandede grupper.  Relativt små grupper med stort aldersspenn vil fremme omsorg, redusere behovet og kampen for å komme øverst i «hierarkiet,» og øke motivasjonen for å lære «det de store kan.» 

Nyskoletanken er i sin natur tilpasset opplæring. Når Stortinget og opplæringsloven nå sier klart og tydelig fra om at opplæringen skal tilpasses barnets evner og forutsetninger, håper jeg det betyr at «undervisningspåførte lærevansker» blir redusert, at barn får medbestemmelse over egen læring og over egen skolehverdag, og at man tar hensyn til at barn, som de sosiale vesnene de er, støttes og blomstrer best i et miljø av ansvarlighet, mangfoldighet og fellesskap.

Med ønsker om et godt tilpasset skoleår! 

 

 
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Tags: ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig