Hensikten med naturfagundervisningen i grunnskolen burde heller være å «dyrke frem nysgjerrighet og positive innstillinger hos barna.» Dette blir nå sagt av britiske forskere som har avdekket at testing i naturfag fører til dårligere resultater for elevene. Barna lærer rett og slett mindre når de må gjennomgå denne testingen. Forskerene mener at det er fordi disse prøvene presser lærere til å fokusere på testen i stedet for å dyrke frem en grunnleggende forståelse for innholdet i faget. Så til tross for at en test viser at barna har lært noe, så 
stemmer ikke dette. De har bare jobbet «smalt» og målrettet til prøven, de har ikke lært stoffet. Så snart prøven er overstått, står de der med en karakter – men uten den grunnleggende kunnskapen.
Prøver, og resultatene fra disse, blir brukt til å rangere skoler, definere mål og vurdere lærere – på samme måte som her i Norge. Dette mener de engelske forskerne er direkte skadelig for opplæringen.
Så hvordan er det her hjemme på berget? Hva med de andre fagene? Tror vi at det bare er naturfagundervisningen som lider under test- og vurderingsregimet?
I vår iver etter å ha kontroll med utdanningen, kontroll med lærerne, kontroll med barna, kontroll med kunnskapsdoseringen, glemmer vi helt å spørre oss selv om dette egentlig er en god måte å «dyrke frem nysgjerrigheten» på. Om vi nå driver med dyrkning – hva hjelper det den voksende organismen om vi tester hvor langt den har vokst siste døgn? Kanskje trenger den noe å strekke seg etter sier du? Men er det ikke bare vi som forvirrer den, bråker og prater om karakterer og resultater – så mye at den ikke ser KUNNSKAPEN?
Inspirert av en artikkel fra BBC News