Før skolestart var jeg innom biblioteket. Der hadde de ryddet egen hylleplass for bøker som passet for dem som snart skulle starte på skolen for aller første gang. Etter å ha bladd litt i noen av bøkene, kunne jeg konstatere at de inneholdt en del underliggende moral om at «ikke alle kommer til å være like snille mot deg – men du er flott likevel.» Og også noe om at «lekser er fælt – men bra likevel» (?) En helt grei og skånsom måte å forberede de unge håpefulle på om tilværelsen som vil møte dem på skolen tenker mange.
Men da jeg kom hjem fra biblioteket og skulle lese kveldsbok for guttungen, var det en helt annen bok han hadde funnet frem. Her var det noen som i møte med en hard skolevirkelighet ikke bare stille håpet at det skulle gå bra til sist – men som faktisk gjorde noe med det!
I boken «Barbapapas skole» møter vi tvillingene som skal gå til skolen for første gang. Men det som møter både tvillingene og Barbapapa og Barbamama der, er ikke akkurat det de hadde håpet. Til tross for streng og gammeldags disiplin er det bare slossing og bråk. Barbapapa skjønner at dette ikke er riktig. Alle skal kunne få følge sine interesser mener han, og lager en egen skole! De andre voksne er skeptiske, men de bestemmer seg likevel for å gi ham en sjanse.
På skolen til Barbapapa er det dans og musikk, det ser ut som et verksted, og utenfor har de sin egen kjøkkenhage. Barna møter dyr, og leker i skogen. Og det er faktisk lov til å male på veggene på skolen til Barbapapa! Nybegynnere i pottemakerkunsten skal man ikke gjøre narr av, og når noen begynner å sloss – for det skjer visst her også, ja – da skjønner læreren at barna er supre til å spille rugby.
På slutten av dagen er det faktisk slik at alle barna gjerne vil lære seg å lese og skrive. De tar til og med læringen med seg ut på lekeplassen og har det moro med tall og figurer.
Ved skoleårets slutt holder de en stor fest der barna selger de de har laget og dyrket gjennom året.
Denne lille boken, som er fra 1976, er skrevet og illustrert av Annette Tison og Talus Taylor