Hva ønsker vi egentlig at en moderne skole skal gi unge mennesker? Og hvordan skal skolen formidle kunnskap? På hvilken måte kan skolen gjøres bedre og har de alternative miljøene noe å bidra med? Vi har sett på ulike alternative bidrag i norsk skole.
Mellom andre alternative innslag i den norske skolen – så som massasje, Reiki-healing, meditasjon, Steiner og Montessori, beskriver siste utgave av «Visjon – magasinet for en helhetlig livsstil,» Nyskolen i et eget avsnitt. Magasinet er ikke helt oppdatert – og tror blant annet at skolen fortsatt ligger på Carl Berners plass. De klarer heller ikke å gi et helhetlig bilde av nyskoletanken – de skriver litt om skoledemokratiet, andre elementer er kun antydet eller utelatt. Men forhåpentligvis kan det de har skrevet føre til at de som er mer interessert kan søke mer informasjon her hos oss eller på skolen.
Så for å oppklare noen fakta: Skolen ligger ikke på Carl Berners plass – den ligger ved Teknoligisk Institutt ikke langt fra Gamle Aker kirke. Skolen har ikke 40 elever og 6 lærere – den har 78 elever og 19 lærere (etter sommerferien enda flere – både store og små). En skoledag kan se ut slik Visjon har beskrevet det – men siden skolen er i konstant endring er det lite sannsynlig, se skolens nettsider for mer oppdatert informasjon.
Nedenfor er et utdrag av artikkelen:
Mosse Jørgensen startet Forsøksgymnaset i 1967. Før det hadde hun jobbet som lærer på Nordstrand i Oslo, i Botsfengslet, i psykiatrisk avdeling på Ullevål og i psykiatrisk ungdomsteam på Gaustad. Et stort engasjement for skole, ungdom og pedagogikk resulterte i en skole hvor det var fritt frammøte, demokrati og allmøter. Siden Forsøksgymnaset ikke hadde rett til å gjennomføre eksamen, måtte elevene gå opp som privatister. Skolen levde frem til 2004, da Mosse begynte et nytt skoleprosjekt på siden av det etablerte. Nyskolen. På Carl-Berners plass i Oslo ligger skolen, som huser 40 barn og seks lærere. I sin bok «Ny skole – for lærelyst og livsglede» beskriver Mosse en skole «uten tvang, uten kjedsomhet, uten nederlag og uten lekser.» En skoledag på Nyskolen kan se ut som følger:
Morgensamling 8.30
Faste «søskengrupper» ca 8.45
Ulike faggrupper 9.30
Lunsj, lek og hvile 11.30
Ulike faggrupper 12.30
Søskengrupper 14.00
Vasking og rydding 14.30
Ha-det møte 14.50
Hver uke er det skolemøter på Nyskolen. Alle ting kan tas opp, og alle har rett til å fremme saker. Her tas det beslutninger om den praktiske skolehverdagen. Det fastsettes regler for hvordan man skal ha det, hva som er lov og ikke er lov. Alle barn og voksne har en stemme, men det er frivillig å komme, selv om alle må respektere det som bestemmes.
Selv om Mosse Jørgensen i flere tiår har sett behov for alternativ skole, mener hun likevel det er positive sider ved den offentlige skolen.
– Det sto i Dagsavisen 4. januar i år: «Norske elever ligger i verdenstoppen i selvtillit og trivsel.» Det skal skolen ha sin del av æren for. Norge liker å være i verdenstoppen. Skal denne viktige meldingen drukne i fossen av jammer over at vi ikke er på toppene i lesing og matematikk, spør Mosse. Hun har engasjert fulgt debatten om norsk skole og har meninger om saken.
– Listen for å komme inn i lærerutdanningen må heves. Ikke fordi skolelys nødvendigvis blir gode lærere, men fordi dette yrket ikke må være basert på en nødløsning fra nederste hylle. Motiveringen må være klar. Du må være glad i barn og vise at din lojalitet er hos dem, ikke først hos rektor eller systemet. Gjør punktforsøk med andre strukturer. Ikke prøv ustanselig nye moter over hele fjøla. Det utmatter lærerne. Skolen kan bare bli bedre hvis den underveis greier å bevare de verdiene vi nå er best på: Selvtillit og trivsel. Norge har nådd langt med den humane barneoppdragelsen, derfor har mange greid å bevare selvtillit og trivsel. Men den gamle strukturen fra kirke- og militærvesen er vanskelig forenlig med vår barneoppdragelse. Den krever sterk disiplin av en gammeldags sort. Lærerne sitter i en klemme, mener Mosse Jørgensen.