Vi er ikke bortskjemte med stor pågang fra våre lesere her i Forum Ny Skole. Men en gang innimellom er det en våken person der ute som viser interesse for våre ideer og vårt arbeid. Da kjennes det godt å prøve å gi noen svar på de spørsmålene man fikk.
Vår skoleide baserer seg hovedsaklig på erfaringer fra den danske Friskole 70 – forøvrig dokumentert i en doktorgradsavhandling ved MIT, og videre på erfaringer fra Fiskolan i Säffle i Sverige og selvsagt på Peter Petersens pedagogikk – grundig utprøvde pedagogske prinsipper som går under navnet jenaplan. Med dette utgangspunktet, og med den basisholdning at barn VIL lære, organiserer vi skolehverdagen på en slik måte at barns lærelyst, deltagelse og initiativ blir best mulig understøttet og slik at skolemiljøet blir en positiv drivkraft for alle deler av barnet.og hele det lille skolesamfunnet. Som viktige elementer i dette er skoldemokrati, aldersblandede «søskengruper» og utstrakt bruk av selvbestemmelse innen hva-, hvordan- og når man vil lære.
Det at enkeltindivider skal føle seg sett, og føle at de har en betydning for sin egen hverdag og for fellesskapet, tror jeg er lettere å oppnå i et slikt skolemiljø vi ønsker, enn et miljø der skillet mellom elev og lærer, og mellom alderstrinn og alderstrinn er mye mer synlig og påtagelig enn det er hos oss. I en nyskole ønsker vi at barna skal kjenne seg sett og tatt på alvor, og de eksemplene vi ser tyder på at dette faktisk skjer. Våre inspirasjoner baserer seg på relativt små skoler, og foruten vår egen skole i Oslo er det skoler med elever kun på barnetrinnet. Nyskolen i Oslo har i år for første gang elever på 10. trinn. Lærertetthet er også viktig med tanke på at barna skal kjenne seg sett – Nyskolen i Oslo mener jeg er godt utrustet også i så måte. For detaljerte opplysninger om skolen i Oslo kan man ta en titt på skolens nye websider.
Elevinitiert læring er et av våre idealer. Vi vil at barna skal få lov til å lære det som er viktig for dem på det tidspunkt som er riktig for dem. Det kan selvsagt være en utfordring for grupper som er midt i et arbeide når noen plutselig mister interessen for det man holder på med. Det finnes selvsagt ulike lilnærmingsmåter til dette «problemet.» Èn kan være at barna i ulik grad forplikter seg til de avtaler de gjør med medelever og lærere. Hvert enkelt skolefellesskap vil imidlertid løse de praktiske utfordringer som oppstår på sin egen måte. Når dette blir gjort på riktig måte, kan den enkelte også erfare at han er en viktig del av fellesskapet, og at hans handlinger har betydning for andre. Nyskolen i Oslo som et eksempel har utviklet seg og sitt skolefellesskap til relativt faste rammer rundt dette med elevenes valg. Men dette er en kontinuerlig prosess, og er et uttrykk for at skolen er levende og i bevegelse sammen med barna.
Tilgang til ressurser er viktig for at barn skal kunne vokse i sin søken etter kunnskap. Når det er sagt er det ingen betingelse at all informasjon er tilgjengelig rett foran øynene deres. I jakten på det man lurer på er det jo mulig å lære så uendelig mye mer enn det man startet ut med. En nyskole i norge i dag vil være en privatskole, med de økonomiske rammer og de ressurser det betinger. Mitt inntrykk er at foreldrene er deltagere på en annen måte enn i den offentlige skolen. Det finnes utrolig mange foreldre med ressurser og kunnskaper som de gjerne deler med skolen. Å skaffe alt nødvendig materiell er kanskje en stressfaktor for skolens ansatte, men jeg er ikke sikker på om det oppleves som et hinder for læring som sådan.
Når det gjelder jenaplanskoler og «store» elever, det vil si elever over barneskolealder, kjenner jeg ikke til så mange erfaringer bort sett fra det vi kan se på Nyskolen i Oslo. Her er det nå fullt ungdomstrinn, men mitt inntrykk er at selve undervisningen ligner mer på en «vanlig» skole for disse elevene enn for elevene i barneskolen. Mengden stoff som skal gjennomgås i forhold til den læreplanen som skolen i dag må holde seg til er stor, men for detaljerte erfaringer må jeg henvise til skolen på dette området. For elever på videregående skole kjenner jeg dessverre ikke til noen eksempler på jenaplanskoler.
Utfordringene når man starter en skole for «store» elever, kan være at de fra tidligere er vant til å forholde seg til et skolesystem som setter visse krav og stiller visse betingelser. Når de så kommer inn i en skole der krav og betingelser kanskje oppleves helt annerledes, tar det tid å våkne opp til den nye hverdagen. Det aller beste vil selvsagt være å starte på nyskolen som liten – uten tillærte forventninger til skolefelleskap og læring fra andre skoler.
Utfordringer kan også være av det mer praktiske slaget; som uegnede lokaler, manglende langsiktighet på leieforhold, rekruttering av lærekrefter, osv. Bortsett fra å leve opp til statens krav (må ikke alltid forveksles med barnas behov..) vil jeg tro mange av de utfordringene man vil møte på sin vei når man forsøker å etablere en skole er individuelle, i forhold til de menneskene man har med på laget, det stedet man er, og de omgiveldene man forøvrig befinner seg i. Men som sagt kan altså barn og voksnes (også lærere og foreldre) forventninger fra andre læringsmiljøer være noe man kommer til å erfare.
Lykke til i videre arbeid!