Penger er så visst ikke alt

Det kan mange ganger høres ut som om penger i seg selv kan løse skolens problemer. Det kan de selvsagt ikke. Men i en valgkamp er det hard valuta som teller, og det parti som lover mest til skolen, kan lett framstå som skoledebattens vinner.

Dette sier Gunnar Breivik, professor ved Norges Idrettshøyskole i Vårt Land 4. september mens valgkampen pågikk.

Bygninger og penger, er konkrete saker som alle forstår seg på, derfor er de nærliggende i en forenklingens tid som en valgkamp er. Men som Breivik sier videre: i politikernes skoledebatt virker det noen ganger som om bedre skoleanlegg nærmest av seg selv fører til bedre læringsutbytte. I Norge har det i mange år nå vokst opp tusenvis av næringsbygg, palasser i stål og glass, og folk flest bruker gjerne penger på boligene sine. Men barnas arbeidsplass – skolehuset – kan mangle elementært vedlikehold, mange steder over grensen til det sunnhetsfarlige. Det er flaut, men det viktigste er at det avslører hvilken plass barna er tildelt i vårt ellets så glitrende samfunn. Og det gjelder ikke bare på det materielle plan.

Skolens problem dreier seg om et omfattende systemproblem, sier Breivik. Til det trengs det en kontinuerlig og omfattende debatt om en kontinuerlig og omfattende kvalitetsutvikling i skolen.

Pressen har for tiden svært mye stoff om skoler. Det fortoner seg gjerne sånn: Den ene dagen kan det handle om forferdelige tilstander om dårlige hus, barn som ikke lærer å lese, grove tilfeller av mobbing. Den neste dagen kommer solstrålefortellingene om skoler som gjør spennende, morsomme forsøk, illustrert av glade barn.

Vi forvirres: Skrekk den ene dagen: Forferdelig! Fryd den neste: Det foregår jo så mye bra ! Hå kommune har vidtgående forsøk, nevner Breivik. Mange enkeltskoler har liknende, om ikke like omfattende praksis. Det er omkring 400 kommuner i landet. Det store flertall av skolene driver antagelig på gamlemåten.

Breivik etterlyser utradisjonelle organisasjonsformer, og han etterlyser faglig styrke, formidlingstalent, motivasjon og sosial intelligens hos lærerne som viktige elementer i en god utvikling.

Det er en sammenheng mellom måten å organisere skolen på og lærernes muligheter for å lykkes. Lærerne er fanger i et utdatert system. De skal være ganske fremragende som lykkes uten å gå under i kav og stress. Konseptet vi bruker ble innført i et annet samfunn enn vårt for ca. 200 år siden, og passer dårlig på en skole som tar store deler av barnas liv hver dag og i mange år.

Det er innlysende at de skolene som prøver noe annet er på rett vei, selv om veien er tung når alt er forankret i en annen tenkning, en annen praksis, en annen kultur. Men forsøkene er få, tilfeldige og lite samordnede. Hver av dem blir et ensomt lys i mørket. Eller de er privatskoler som har sin egen alternative pedagogikk og sine spesielle kunder.

Vi er noen mennesker på grunnplanet, foreldre og lærere som ser en tydelig vei mot en lykkeligere skoleframtid. Vi ser at den må ha forståelse fra høyeste plan for å bli mer enn en vinglete sti.

Helt konkret er det måten å organisere elevene på som er krumtappen: Elevene deles i grupper helt på tvers av alder. Slike grupper på 12-15 elever omfatter alle aldre. De svarer til gammeldagse søskengrupper. Disse gruppene har en god del tid og en god del arbeid sammen. Alle har ansvar og omsorg for alle i sin gruppe, gruppene har praktiske plikter som de løser sammen. De opplever å være del av et fellesskap. Dette fellesskapet varer i minst 7 år – men gruppen skifter jo hele tiden. I de tradisjonelle skolefagene velger elevene seg inn på grupper der de faglig sett får oppleve å lykkes.

En slik organisering vil selvfølgelig ha store konsekvenser på hele virksomheten i en skole.

Vi har grundig kjennskap til konsekvensene. For i Europa er det i de siste 10 år en bølge på vei med denne typen skoler. Lengst er de kommet i Nederland med ca. 250 skoler og stadig nye er på vei. En stor del av dem er offentlige, og har innflytelse på hele det offentlige systemet. I Tyskland er det for tiden ca. 50.

I Danmark har en skole etter dette prinsippet eksistert helt siden 1970.

VI er en gruppe mennesker som har dannet en organisasjon som arbeider for å få OFFENTLIGE FRISKOLER etter dette mønsteret. Organisasjonen heter FORUM NY SKOLE og har telefonnummer 22 67 64 80, e-post post@nyskole.org og vi har en nettsidehttp://nyskole.org.

Vi er vil gjerne ha kontakt med interesserte foreldre og lærere.

Undervisningsminister Giske sa da han tiltrådte at Enhetsskolen var død, han ville opprette Fellesskolen. Vi vil opprette Fellesskapsskolen. For som det står i en svensk skoleutredning:

Det är människornas bristande förmåga att leva och arbeta tilsammans som är vår tids stora problem – icke att uppnå ständigt nya och större intellektuella prestationer.

Vi forvirres av skiftende pedagogiske moter. Det er lett å glemme at noe er evig i forholdet mellom barn og voksne. Barn er barn til alle tider, og de trenger hjelp, tålmodighet, omtanke og kjærlighet. De er født med nysgjerrighet og lærelyst. Det er vår oppgave å bevare den. Gjennom hele vår kultur har vise mennesker visst dette. Men de kloke glemmer noen ganger det viktigste.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *