Ingen skal være «ingen»

Sakset fra Dagsavisen en dag i mars
Av: Bengt Calmeyer

Det er sjelden man ser noe så presist og kortfattet i en uhyre kompleks sak som Mosse Jørgensens innlegg på MOM-siden torsdag der hun skriver om det som har opptatt nasjonen de siste fjorten dagene.

Mosse Jørgensen peker på det helt innlysende allerede i sin overskrift: Ingen får være «ingen». Og for at dette skal bli forstått siterer hun den tidligere svenske nynazisten Tobias: «I skolan var jag ingen, hos dom var jag nogon»!
Det er selvfølgelig der det begynner – ved at noen barn blir stilt utenfor. Mobbet. I sorgen over ikke å tilhøre søker en og annen seg til gjenger der de blir akseptert. Hvor de blir noen. I verste fall mordere.

Jeg kjenner en mann som den dag i dag angrer på at han som gutt i Trondheim ikke sørget for at en slik utenfor-gutt kom med i kameratflokken, enda han strevde hardt for å bli likt. Denne gutten ble tjue år senere Quislings «politipresident», en «jævel», og omkom for egen hånd på Skallum gård i frigjøringsdagene. Han navn var Henrik Rogstad.
Det er ikke vanskelig å se at den forhutlede flokk som marsjerer gjennom Askims gater, trass i alle sine nazi-regalier og -symboler, tilhører det samme utenfor-folket. Bitre etter utstøtelse, fulle av tomhet og hat.
Og hatet rettes ikke først og fremst mot dem som har støtt dem bort i barndommen og ungdommen, for de er for sterke, men mot folk som i utgangspunktet stiller svakt eller enda svakere enn dem selv. Det er nazismens lov.

Dette er det onde utslag av manglende aksept, men det den tidligere rektor ved Forsøksgymnaset peker på, er ikke bare det. Enda viktigere er det konkrete hun foreslår for å hindre rekruttering til voldsmiljøene. Hun oppfordrer alle landets skoleelever om å opprette grupper som tar ansvar for at alle i klassen er «noen»!
Ansvarsgruppene kan hindre mobbing. Og lakonisk føyer hun til: Dette er viktigere enn «ansvar for egen læring», for da lærer ungene å ta ansvar for hverandre.
La det gå som en løpeild over landet! Skolene bør arbeide med Jørgensens forslag.

Bengt Calmeyer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *