Lars Fr. H. Svendsen: «Kjedsomhetens filosofi»

Universitetsforlaget 1999

Det er en underlig verden: Halve menneskeheten forgår av mangel på mat – den andre halvparten av mangel på mening.

Vanligvis får jeg ikke tid til mye faglitteratur utenom pedagogikken. I ferier unner jeg meg en og annen saftig roman. I sommer leste jeg for eksempel en gammel roman om den spanske borgerkrigen og ble klokere av den. Den ga næring til mine meninger som jeg dannet meg den gang i trettiåra.

Denne norske boka om kjedsomheten kjøpte jeg fordi det sto i en avisnotis nylig at ungdommen var opptatt av den, og at utenlandske forlag nå slåss om rettighetene. Det ungdommen er opptatt av, er alltid nyttig å kjenne til.

– Det er underlig verden. Halve menneskeheten forgår av mangel på mat – den andre halvparten forgår av mangel på mening, sa min gamle elev Berit Hoff.

Lars Fr. H. Svendsens bok er en ekte vitenskapelig filosofibok. Den er på 160 sider og med 432 fotnoter. Vi får vite hvordan filosofer og diktere har behandlet kjedsomheten gjennom århundrer.

Det ville være helt utrolig om en sånn bok kan være munter og underholdende. Da måtte det ha vært det rene dill. Denne er ganske tung, til tider direkte kjedelig. Som når han gjenforteller romaner og drama som omhandler kjedsomhet. Men det er den lille kampen det koster å komme gjennom enkelte deler av boka, som gir noe igjen. Vår egen «kjedsomhet» blir mindre for hver gang vi forstår noe dypere enn før.

For hans konklusjon er denne:
Kjedsomheten er et hovedproblem i moderniteten. Kjedsomhet og mangel på mening blir i siste instans nesten sammenfallende, og det moderne subjektet tror at denne meningen kan erverves gjennom overskridelser av selvet.

Svendsen anser det siste som urealiserbart.

Vi tror heller ikke at vi kan eliminere kjedsomheten. Men vi mener det er mulig å gi mening gjennom overskridelser av selvet, og at kjedsomhet blir noe man kan bruke i kampen for denne overskridelsen.

Vi tror at vi i vår skole skal gi noen mennesker i vår mette halvdel av verden en mening, for eksempel ved å ta inn over seg hva som skjer med den andre halvparten av menneskeheten. Ved å ta inn over seg det som skjer med de andre «den andre», som Emmanuel Levinas kaller det.

Unge mennesker i Europa og i Norge er opptatt av å lære noe om kjedsomheten. Det er vårt beste håp om at det skal skje.

(red: usikker dato)