Bermudatrekanten

Bermudatrekanten er det havområde som omkranses av en trekant med spissene på Bermuda, Florida og Puerto Rico. Området er kjent for sine mange uforklarlige skipsforlis i tilsynelatende godt vær. Skoleutviklingen synes å ha sin egen Bermudatrekant.

Har du tenkt på hvordan flotte, spennende skoleforsøk seiler inn i skolesystemet for så å forsvinne etter kort tid ? Noen forsvinner helt sporløst. Andre etterlater seg noen vrakrester som kan komme til nytte. Men bare få – om i det tatt noen – fører til grunnleggende og varige forandringer i vårt gamle system.

Mange spreke forsøk
I min tid i skolen har jeg opplevd mange spreke forsøk. For å ta noen: Trump-systemet, åpne skoler, åttekantede skoler, involveringspedagogikk, konfluent pedagogikk, dialogpedagogikk, dialektisk pedagogikk, gruppearbeid og mye mer. Siste skrik hetter noe virkelig fint: Suggestopedi.

Det som nå er på vei inn heter prosjektarbeid. Det innførte Hærnes som en ufravikelig del av planene sine. En overgang til prosjektarbeid som hovedmetode, kunne antagelig skapt dyptgående endringer. Men det har vi til nå sett lite til. Og nå er kravene til prosjektarbeid allerede modifisert. Det ble for «upraktisk». Forsvinner også det i det sorte hullet i trekanten? Hvor ligger roten til dette effektive immunforsvaret som beskytter vårt 200 år gamle skolekonsept så effektivt mot all verdens forsøk på fornyelse?

«Skolens Bermudatrekant»
En dansk forsker som heter Henrik Windinge har et svar på dette spørsmålet i en artikkel som han kaller «Skolens Bermudatrekant». Den står i et dansk tidsskrift «Unge pædagoger» nr. 7-1996. Bermudatrekanten er det havområde som omkranses av en trekant med spissene på Bermuda, Florida og Puerto Rico. Området er kjent for sine mange uforklarlige skipsforlis i tilsynelatende godt vær. Skoleutviklingen synes å ha sin egen Bermudatrekant. Av grunner som virker uforklarlige, forsvinner nye forsøk . Bare enkelte vrakrester kan finnes. Noen ganger ikke det engang.

Windinge har i et par år hatt anledning til å følge noen skoler tett opp i utviklingsforsøk. Og han har sett hvordan resultatene uteblir. Skolens tre kanter dannes av beslutningsstrukturen, arbeidets organisering og ønsket om pedagogisk fornyelse. Inne i denne trekanten er det store sorte hull der så mange stolte forsøksskip som seiler inn i skolen, forsvinner for godt.
– Dersom man ikke endrer kommandolinjene eller arbeidsformene grunnleggende, vil forsøkene mislykkes, sier han.

Ideen om prosjektarbeid, som allerede er på vikende front, er helt tydelig et eksempel på mekanismen. Det er vanskelig, for ikke å si nesten umulig å forene en utstrakt prosjektvirksomhet med 1) skolens store pensumkrav, 2) skolens karaktersystem, og ikke minst med 3) lærernes arbeidstidsavtaler. For min egen del vil jeg tilføye at mange nye tanker og idéer som springer ut av videre tenkning og utvidede kunnskaper fra det siste hundreåret, ikke synes å passe inn i det gamle konseptet vi arbeider etter. Dette konseptet ble skapt i Preussen omkring 1800.

100 års forsinkelse å ta igjen
Den sterke kritikken som kom fra fagene psykologi, sosiologi og pedagogikk omkring 1900 førte til store bevegelser for fornyelse. Ellen Keys bok, «Barnets århundrede», som kom i 1900 er et eksempel (Nå i nyutgivelse i svensknorsk utgave). Denne kritiske bevegelse som begynte i det tyskspråklige området, ble internasjonal i mellomkrigstida. Den ble effektivt stanset av Hitler, av nazismen og av krigen. Etterpå kom den store amerikanske bølgen med positivisme, behaviorisme, måling, statistikk og tester. Dette er godt dokumentert i Ola Stafsengs doktorgradsarbeid: «Den historiske konstruksjon av moderne ungdom» (Oslo, 1997).

Vi har 100 års forsinkelse å ta igjen. Derfor må vi rykke opp noen røtter for å komme videre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *