KJÆRE VENNER
Dette begynner med et skriftsord. Ikke fra DEN GAMLE BOKEN, men en annen viktig bok: En svensk skolutredning:
«Det är människornas bristande förmåga att leva och arbeta tilsammans, som är vår tids stora problem – icke att uppnå ständigt nya och större intellektuella prestationer»
Intet ondt om de intellektuelle prestasjoner, men for eksempel:
Et menneske som kan årstall og antall og mange detaljer om konsentrasjonsleirene under den andre verdenskrigen, men som aldri kommer til å reflektere over enkeltskjebner blant fangene. Eller over hvordan det kunne skje at den ledende nasjon i verden på det humanistiske område, sto for en bestialitet som ingen kunne tenkt seg i fantasien.
Det hadde vært bedre om det menneske levde uten sine tall og data – fjernt fra et normalt følelsesliv.
Men kunnskap er godt for menneskene dersom den brukes med forstand og følelser.
Nå skal vi over til VÅR kunnskap. Vi må se på historien bak VÅRE skoler. Hvorfor skal vi lære dette da? spør irriterende elever. For eksempel om historie.
Svar:
Vi skal lære historie for å forstå hva som skjer akkurat nå: For å forstå Nyskolens plass i den norske skolehistorien. 5 minutter historie:
Fem minutter – fem århundrer
Så må vi tilbake til reformasjonen. Opprørskirken (den protestantiske) ville at alle mennesker skulle kunne lese bibelen selv for å gjøre seg opp sin egen mening. Ikke den som prestene ga dem. Det var begynnelsen til skole for vanlige mennesker. Og 200 år etter reformasjonen (det gikk smått i de dager også) bestemte loven at alle skulle lære å lese og litt til. Sammen med kirken var det militærvesenet som ble modell for skolens organisering. De var vant til å innkalle årskull av menn til soldatopplæring, og hva var mer naturlig enn å innkalle ungene ved en viss alder. Praktisk og oversiktlig for myndighetene. Dermed fikk vi den modellen som vi fremdeles har. (Det går ikke fort i våre dager heller.)
Men omkring 1900 begynte noe å skje
Det opsto nye vitenskaper ved universitetene. Det var vitenskaper som dreide seg om menneskesinnet: Psykologi, pedagogikk, sosiologi. Foregangslandet var humanismens høyborg Tyskland. I byen Jena lå et universitet som hadde et høyt nivå i disse fagene. Det første til at det pedagogiske fakultet med sin leder professor Peter Petersen fikk knyttet til seg en forsøksskole, der de prøvde ut konsekvenser av de nye tankene. Prestisjeuniversitetet i Jena – langt øst i Tyskland ble ledende på pedagogikk.
I tiden mellom de to krigene, fulgte en bølge av kritikk mot den kirkeligmilitære skoleordningen. De nye kunnskapene om hvordan folk lærer, påviste at metodene i folkeskolene var upraktiske for opplæringen. Det ble arrangert verdensomspennende kongresser om Jenaskolens pedagogikk. Da den andre verdenskrigen sluttet – ble det også slutt på de nye tankene. Vinden blåste fra andre kanter.
Slutt på historieundervisningen. Men for å lette på tidsprespektiver. Jeg var midt i min egen skolegang da disse nye tankene kom på markedet og jeg hadde enkelte lærere som praktiserte de nye tankene. Eksempel: Dramatisering av norske folkeeventyr. Klasseavis i norsktimene. O FRYD!
Steinerskoler – Montesorri – Freinet
og mange private skoler oppsto rundt denne bølgen. Men legg merke til. Mange av dem er oppkalt etter stiftere. Vår pedagogikk: Jenaplanskoler er oppkalt etter et UNIVERSITET! Det sier at den ikke bygger på enkelte menneskers ideer, eller på grupper med spesielle meninger. Den bygger på kunnskapen om menneskets utvikling og læring.
Enhver teoretisk pedagogikk må ha praktiske konsekvenser: Vår utgave av Jenaplanskolen har disse konsekvensene.
Eksempel:
Så langt det er mulig får hvert enkelt barn styre sin egen undervisning ut fra sin individuelle modenhet og motivasjon.
Lille Maria kommer hjem fra skolen, mamma har damebesøk. Det ufravikelige spørsmål kommer fra gjesten:
«Lærer dere noe på den nye skolen da?»
«Nei, vi lærer ingenting.» sier Maria.
Damen: «Ja, men du kom jo fra skolen nå, lærte dere ikke noe i dag da?»
«Nei, i dag lærte vi ingenting.»
Mor blir lettere nervøs på skolens vegne: «Ja, men du har jo lært å lese – og å male fine bilder.»
«JAAAA – men der VILLE jeg.» sier Maria.
I vårt åpne miljø, regner vi med at det kan flyte adskillig læring elevene i mellom: Med unntak av ungdomstrinnet er barna delt i søskengrupper på 12, på tvers av alder. Vi kaller dem søskengrupper for å minne om gamle tiders store barnekull der ungene oppdro hverandre. Våre søskengrupper har ansvar for -og gir omsorg til hverandre. Gruppene samlet har plikter og ansvar for fellesskapet som matlagning og rengjøring.
Noen ganger i året overtar foreldre skolen i en uke mens lærerne er på studietur. En far fortalte at han ved lunsjen hørte en stor elev si til en mindre: «Vi slurper ikke her!» En kulten tone fra en voksen. Noe ganske annet fra en litt eldre kamerat.
SKOLEMØTER av barn og voksne behandler saker av felles interesse
Når saker skal opp, ringer bjellen i gangen.
Skolemøtene har hatt sin egen spesielle utvikling.
Til å begynne med var det selvsagt festlig å ringe i bjellen og se alle strømme til Ringen. De fleste anledninger var kranglemøter av typen: Han dro til meg – han erta meg så—– og så videre. Kranglemøtene ble uutholdelig kjedelig for publikum. Så utviklet de seg gjennom forskjellige stadier til et konfliktråd der kranglefantene møtte hverandre og noen få elever og voksne. På denne måten kommer skolen fram til sine egne former.
Å leve og arbeide i en skole der barn og voksne skal finne sine egne former, er pinlig spennende. De første årene er sannsynligvis de verste.
Men vi seiler i smulere farvann nå, tror jeg. Selv om enhver Nyskole skal ha sin egenart, tror jeg vår skole nå kan være en veiviser for de som kommer etter. Takket være foreldre som hadde tillit til oss, lærere som ofte har gått gjennom ild og vann og en ledelse som nærmest balanserte på slakk line mellom departementet og virkeligheten, lever vi ennå.
Den nye loven sier at vi skal bidra til utformingen av den offentlige skolen. Noen eksempler på det vi kan bidra med.
1. Å lære er en individuell opplevelse – sosial evne utvikles bare i fellesskap. Den gamle kirkeligmilitære skolen gjør det omvendt. Læring foregår i fastlagt fellesskap – Den sosiale utviling er overlatt til tilfeldigheter.
2. En Læreplan (Hernæs) her fra «Fra barnehagen til disputasen» Den sikter inn hele populasjonen til doktorgrad. 98 % begynner i videregående skole med teoritunge praktiske linjer.
3. Hvis legene hadde samme holdning til den medisinske vitenskapene som lærere har til pedagogikken, ville de fremdeles bruke grøtomslag mot betennelser.
Ettertanke ved gjennomgåelsen av foredraget:
Hvis Nyskolen(e) skal oppfylle sin forpliktelse: å bidra til utviklingen av den offentlige skolen, kan den ikke samtidig være bundet til undervisningsplanenes halslenke.