Nyskolen i Oslo et alternativ?

01/01-2005
Av

Nyskolen i Oslo er en ny 1-7 skole som åpnet i høst under regjeringens nye lov om private skoler.

Statssekretær Helge Ole Bergesen i Utdannings- og Forskningsdepartementet mener at den nye loven er forutsetningen for skolens eksistens fordi den ikke krever at en privat skole skal stå for en alternativ pedagogikk. Han uttaler i Aftenposten 14. februar at den nye skolen aldri kunne se dagens lys under en arbeiderpartiregjering «fordi den ikke er alternativ nok».

Nyskolen har forpliktet seg til å følge læreplanene for den offentlige skolen og å delta i nasjonale prøver. Derimot har den fått frihet til å gjennomføre undervisningen i aldersblandede grupper. Det vil si at den enkelte elev kan ta fatt på lærestoffet etterhvert som modenheten og motivasjonen er stor nok til å møte kravene i det enkelte fag. Barnet kan i hvert fag søke sammen med grupper på noenlunde sitt eget nivå. De faglige gruppene varierer i størrelse og varighet.

Elevene er ellers delt i faste grupper på tvers av alder – ca. 12 i hver gruppe. Vi kaller dem søskengrupper. Internt i gruppene skal elevene ta ansvar for hverandre og sammen etter tur ta oppgaver for fellesskapet som å lage varm lunsj til alle, rydde og gjøre rent. Alle gruppene er tilknyttet en lærer. Disse søskengruppene er hjertet i skolen.

Alle som arbeider i skolen er medlemmer av skolemøtet som tar avgjørelser som angår skolens indre liv. Mange vil nok utfra dette oppfatte vår skole som alternativ.

Derimot kan vi komme til å bli oppfattet som en trussel mot enhetsskolen. Innføringen av enhetsskolen i 1930-åra var det viktigste som har skjedd i norsk skolehistorie. Bare New Zealand var omtrent samtidig. Og det tok mange år før andre land i Europa fulgte etter. Fremdeles brukes det systemet som vi forlot, i mange land. Det gikk ut på at alle som ville ha sine barn i videregående teoretisk utdanning, måtte bestemme det mens de gikk i 4. eller 5. klasse i barneskolen. De måtte da velge middelskole for å kunne komme i gymnaset. Mer enn 90 prosent gikk videre i 7 års folkeskole og så rett ut i jobb. Noen lykkelige kom i lære hos en håndverker eller i en bedrift. Veien videre til teoretisk utdanning var sperret for 90% av befolkningen.

Venstre og Arbeiderpartiet fikk saken igjennom i Stortinget. Det var en historisk begivenhet. Med rette er enhetsskolen blitt en stolthet for dem som satte den ut i livet. «Norge har Ibsen, Nansen og Enhetsskolen» sier Finn Jonas, en klok lærer på Sørlandet. Han har rett! Enhetsskolen er en nasjonal skatt vi må vokte.

Nyskolen trekker sin linje til enhetsskolens røtter. De som satte den ut i livet var folk som Anna Sethne, sagnsomsust leder på Sagene skole i Oslo. Bernhof Ribsskog, pedagogisk forsker og far til en ny læreplan i 1938, Helga Eng, grunnlegger av Pedagogisk Institutt og mange andre engasjerte pedagoger.

De var alle inspirert av de nye forskningsmiljøene som oppsto rundt i Europa fra rundt 1900, særlig i Tyskland, og som bygget på kritikken mot den offenlige skolen fra de nye fagene psykologi, pedagogikk og sosiologi. De sognet til den verdensomspennende organisasjonen New Education Fellowship med universitetet i Jena og professor i pedagogikk Peter Petersen som midtpunkt.

I motsetning til Rudolf Steiner, Maria Montessori og andre kritikere fra samme tid som skapte private skoler, arbeidet Peter Petersen med skolen som var tilknyttet universitetet med sikte på den offentlige skolen. Jenaplanskoler ble navnet på skoler som arbeidet etter hans prinsipper.

Denne linjen ble nesten hugget av under Hitler. Mange av dem som arbeidet i disse forskningsmiljøene kom i fangeleir eller flyktet, hvorav mange til skandinaviske land. Disse flyktningene spilte en stor rolle for enhetsskolens pionerer i vårt land fram til krigen.Men etter krigen blåste nye ideologiske vinder og private skoler som Rudolf Steinerskoler, Montessoriskoler oppsto. Jenaplanskolene ble nesten glemt, inntil de langsomt oppsto igjen og nå er utbredt i Nederland og Tyskland med enkelte avleggere i Danmark og Sverige. Det er fra disse kildene vi har hentet vårt pedagogiske grunnlag.

Forutsetningene for enhetsskolen er i dag så annerledes enn de var i utgangspunktet i trettiåra, at noe drastisk må skje om den skal overleve som den sosiale smeltedigelen den var ment å være. Elevene holdes sammen i 10 år, tilnærmet 100 % satser på videregående skole av forskjellig slag, kunnskapskravene er betydelig mer omfattende, grunnskolen som sosial smeltedigel virker ikke som forutsatt.

Samholdet består for en stor del i at alle skal få prøve seg på alt. Svært mange får oppleve seg som taper.

For oss er Nyskolen et forsøk på å redde enhetsskolen fra undergang.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Tags: , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig