Enhetsskolen Leve

15/05-2002
Av

Dette innlegget sto i Vårt Land 15. mai 2002:

ENHETSSKOLEN LEVE!

«Vi trenger offentlige friskoler som kan knyttes til universitetene.»

Organisasjonen Forum Ny skole gleder seg over lykkeønskninger i Vårt Land med arbeidet for å fornye grunnskolen…

– den 29. april fra historieprofessor Knut Kjeldstadli som mener vår organisasjon kan være med på å hindre gjeninnføring av den gamle klasseskolen nå når privatskolepresset setter inn

– den 2. mai fra Christian Beck, rebellen fra Blindern, som mener at Enhetsskolen står der i dag som en siste Sovjetstat.

Forum Ny Skole ønsker å bevare enhetsskolen, men tror det bare kan gjøres med inngripende endringer, ikke bare forbedringer. Endringer i grunnskolen gjelder alle barn, derfor må endringsforsøk drives i offentlig regi. Mange friskoler kan kanskje forbedre den offentlige skolen men ikke endre den målbevisst og grunnleggende. Men Christian Bech har rett når han sier: ”Paradoksalt må hun (Mosse Jørgensen) og andre vente på den nye friskoleloven som Kjeldstadli er så imot, for å få realisert sine skoledrømmer!”
Det må finnes andre veier

Vi trenger en offentlig friskole, et selvstendig skoleforsøk i offentlig regi, gjerne knyttet til Universitetets pedagogisk institutt. Et nytt begrep, men et gammelt femomen. Den pedagogikken vi bygger på, ble påbegynt i en skole tilknyttet universitetet i Jena og med en rektor som var professor ved universitetet der. Da kunne vi samtidig begynne å bygge en bro over den tragiske avgrunnen som er oppstått mellom skolen og dens vitenskap.

Enhetsskolen er vår stolthet og vårt arvegull. Norge var det første land i Europa som innførte den i 1920-åra. Inntil da ble barn skilt i 4. eller 5.klasse. De som da ikke gikk over til privatskoler ble for resten av livet avstengt fra all videre teoretisk utdanning. De som fullførte 7 års folkeskole gikk ut i arbeid eller i lære i fabrikk. Med enhetsskolen kom etter hvert en sosial utjevning og en tilførsel av intelligensreserver som ikke kan måles. Mange land har fremdeles dette skillet ved 11årsdalderen. Mange bra lærere misunner oss vårt arvegull.

Tiden har presset på enhetsskolen. Timene. Og teorikravene øker. To nye år ble lagt til og enhetsskolen ble på 9 år. og nylig på 10, elever med forskjellige lærevansker skal integreres.

Problemene og kostnadene har økt. Forsøk på løsninger har ikke lettet på situasjonen. Kursplandeling, deling av elevene etter evner, viste seg mislykket. «Tilpassa opplæring» for den enkelte er tungt og dyrt.

Det grunnleggende problemet for enhetsskolen er at den drives etter et konsept som er 200 år gammelt og skapt i en tid og i et samfunn da allmueskolen tok mindre av menneskers tid og fagpresset var mindre. Barna fikk lære av livet utenfor skolen. Det gamle skolesystemet krevde tvang og myten oppsto: BARN HAR IKKE LYST TIL Å LÆRE. Vitenskap om oppvekst og læring eksisterte knapt. Først for omtrent hundre år siden kom disse vitenskapene til universitetene, og dermed kom også kritikken av det gamle skolesystemet. De som skapte enhetsskolen tok aldri konsekvensen av denne kritikken. For dem var den en myte som måtte bevares koste hva det koste ville – både menneskelig og økonomisk.

Forum Ny Skole vil ikke forbedre skolen, men forandre den til det bedre. Forandre den ut fra vitenskap og erfaring. Vi vil ha grupper av barn som på tvers av alder har omsorg og ansvar for hverandre og for fellesskapet. Slik vil vi vil erstatte den læringen som foregikk i søskenflokker og i arbeidslivet før søskenflokker ble sjeldne og arbeidslivet for de fleste begynte ved fjorten års alder, eller før. Vi vil at læringen skal foregå i grupper der alle barn til enhver tid og i alle fag kan arbeide sammen med andre på samme modenhets- og ferdighetsnivå. Vi vil at alle barn skal være med på styringen av skolens indre liv gjennom skolemøter der alle deltar. Vi vil ikke lage en skole for barna, men sammen med barna. Vi tror ikke på myten om at barn ikke har lyst til å lære, fordi vi vet at lærelysten er en del av selvoppholdelsesdriften.

Gjennom denne organiseringen vil vi fjerne de tre viktigste undervisningspåførte lærevanskene som følger det gamle konseptet: Opplevelsen av utilstrekkelighet, av kjedsomhet og av umyndiggjøring.

Vi har modeller i mange land der denne typen pedagogikk er på frammarsj.

Slike skoler må til å begynne med drives av foreldre og lærere og barn som sammen ønsker å forandre skolen i en retning som passer i samfunnet slik det er nå.

En flom av private skoler vil neppe bidra sterkt i denne retningen. Transplantasjon inn i eksisterende skoler kan utløse avstøtningsmekanismer i form av tradisjoner og vanetenkning.

Å skifte retning for skolesystemet er som å snu et tankskip i Akerselva. Det krever nytenkning.

Dette er en utfordring til universitetene.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Tags: ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig