Aaron Falbel: Skolen eller Livet!

05/11-1999
Av

Å leve og å elske
En bok om frihet, varme og vennskap i barns liv.

Denne anmeldelsen er ment å gi en vurdering av boka, men er også basert på mange besøk på skolen gjennom mange år, og på nært vennskap med mange av skolens mennesker. Men derfor kan jeg også stå for at boken gir en god og ekte innføring i skolens grunnlag og praksis. Det beste og mest overraskende er at den også fører oss inn i den daglige virkeligheten til de menneskene som lever her. Aaron Falbel greier å formidle mye av den gleden, varmen og livskvaliteten som vi opplever og som vi smittes av, vi som har vært så heldige å få oppleve dette stedet.


 

De er så levende og de elsker livet. For meg er det alt.
Er det ikke det vi ønsker for våre barn?
Er det ikke det vi ønsker for oss selv?

Slik slutter Aaron Falbel fortellingen om barna på Friskole 70. Det er spørsmålene han sender med oss.

Aaron Falbel var student ved Massachusetts Institute of Technology da han ble glødende interessert i en skole i København som hans venn John Holt fortalte om. Amerikaneren John Holt skrev en rekke bøker om skole, bøker som var svært populære i 70-åra.John Holt reiste i hele verden for å studere alternative skoler. Av alle skoler han møtte var Friskole 70 i København for ham den mest interessante. Fra John Holt fikk Aaron Falbel sin interesse. Han reiste til Danmark, besøkte skolen og ble der i 8 måneder. I 1989 tok han doktorgraden på studiet av denne meget spesielle skolen. Det er denne avhandlingen som foreligger på norsk.

Friskole 70 er en del av den danske lilleskolebevegelsen. Denne bevegelsen har røtter i og er en videreføring av den opposisjonen mot den tradisjonelle offentlige skolen som oppsto som konsekvens av fagene psykologi og pedagogikk om kring 1900. Bevegelsen var sterk i Danmark allerede i mellomkrigstiden. Den gikk godt inn i den Grundtvigske skoleideologi som sto for foreldres rett til å opprette egne skoler og få støtte til det. Derav navnet Friskole. De tankene om oppvekst og læring som mange av de store pedagogene gjennom tidene hadde tenkt, stemte på mange områder overens med de nye vitenskapene. Men de store, gamle tankene og de nye vitenskapene har aldri i noen betydelig grad maktet å trenge innenfor det skolekonseptet fra begynnelsen av 1800-tallet som vi stadig må leve med.

Etter krigen blomstret mange lilleskoler i Danmark med forskjellig pedagogisk grunnlag. Felles var at de var små. Rasmus Hansen var leder for en av dem. Sammen med noen kolleger gikk han ut av denne skolen og skapte i 1970 den skolen som Aaron Falbel drog fra USA for å studere.

Av skoler jeg kjenner og har sett, er det denne skolen som klarest tar konsekvensene av det vi vet om barns liv og barns naturlige måte å lære og å utvikle seg på. Lærergruppen hadde arbeidet lenge sammen og hadde ofte hatt kritiske diskusjoner om de prinsippene de arbeidet etter. De analyserte strukturen med aldersoppdelte klasser, timeplanen med 50 minutters timer, alle barn i samme klasse med det samme lærestoffet, at fagene var satt opp på timeplanen uten sammenheng.

Etterhvert kom de fram til at de ville skape en ny skole. De var enige om hovedsynspunktene: «Den skolen vi skal lage kommer ikke til å bygge på de gamle normene, tradisjonene og oppfatningene vi har om hvordan en skole skal være. vi skal begynne helt fra bar bunn og vi vil bygge opp noe som svarer til det barna trenger» De brøt ut av den skolen de arbeidet i og begynte helt på bar bunn en helt ny skole. En 1-7 skole med ca.100 barn. De hadde samlet seg om noen nye og grunnleggende tanker:

De grunnleggende tankene
De grunnleggende tankene var disse: – Vi vil lage en skole for barn, sammen med barna og vi vil ikke ta bestemmelser over hodet på dem.

Vi vil skape et stimulerende miljø som gjør det mulig å videreutvikle egenskaper som: nysgjerrighet, kritisk sans, aktivitet, eksperimentlyst, et miljø som står og faller med tilliten mellom barn og voksne.

Skolen skal gjøre barnet bevisst om dets evner og egenskaper. Det skal ha frihet til å bruke seg selv til noe som interesserer det og i samvær med andre mennesker.

Barna skal selv bestemme hva de vil lære, når og hvordan de skal lære det.

Skolen skal være et godt sted å være, hvor man kan lære.

Skolen er barnas samfunn, som de selv kan bygge sammen med lærere.

Lærerens oppgave er å være en del av et stimulerende og inspirerende miljø. Han skal hjelpe barna med å realisere sine bestemmelser, ikke ta beslutninger for det.

Slik ble rammene rundt skolen
Skolen har ikke klasser eller faste grupper. Arbeidet foregår på tvers av aldersgrupper og etter interesser.

Det enkelte barn har rett og plikt til å administrere sin egen skoletid.

Lærerne har plikt til å hjelpe barna i overensstemmelse med deres utviklingstrinn.

Det legges størst vekt på den enkeltes personlige og sosiale utvikling.

Skolen gir undervisnings i ferdighetsfag, orienteringsfag, praktiske/musiske fag.

Skolen er barnas samfunn. Der kan de oppleve og erfare hvordan man innretter et menneskeverdig samfunn hvor alle er likeverdige og der det ikke kan tas avgjørelser over hodet på dem av voksne, og der de kan ha innflytelse på samfunnet og forandre det.

Skolemøtet (barn, lærere og andre på skolen) er høyeste myndighet for det daglige livet på skolen. Der kan alle problemer bli tatt opp, og det kan tas bestemmelser om alle forhold som angår fellesskapet.

Skolemøtet ansetter og avsetter gjestelærere

Skolemøtet planlegger den årlige leirskolen.

Skolemøtet disponerer utgifter til undervisningsmateriell.

Skolemøtet administrerer rengjørings- og vedlikeholdsarbeidet på skolen.

Nybegynnere blir tatt inn i skolen på forskjellige tider av året, når de føler seg klare til å begynne.

Ølkasseskolen
De fysiske omgivelser blir selvsagt annerledes i en skole som drives på dette grunnlaget. Skolen holder til i en stor fabrikkhall. Når man kommer in der møter synet et vell av liv og farger og av lyder. De ca. 100 barna og lærerne er vanligvis i sydende aktivitet i det store rommet. Noen leker, noen snakker, noen tegner, maler, snekrer og nesten alltid er det noen som spiller.

Det store rommet er omgitt av siderom, som var kontorer i fabrikken. – Der foregår musikk, tre- og metallverksteder som medfører støy og rytmikken som er skolens form for kroppsøving. Det store rommet er oppdelt med ølkasser av tre. Med dem bygger skolen kroker etter behov. Det viser seg at ølkasser utgjør en ypperlig modul for fleksibel skoleinnredning. Noen av disse krokene er bygget for teoriundervisningen, noen for tekstilforming, bildende virksomheter og for samtaler. Og så er kjøkkenet og spisegruppen sentrale deler av det store rommet.

Barnets lek = barnets læring
I våre skoler nedlegges en masse energi på å hindre barnas naturlige lyst til å lære. Små barn lærer uavlatelig mens de leker, beveger seg, undrer seg, prøver seg. Mye av energien fra skolen går med til å stoppe disse impulsene. Det første barna må lære er å sitte stille, ti stille og bli undervist.

Aaron Falbel går grundig inn på å analysere forskjellen på undervisning og læring. Det at noen underviser er på ingen måte en garanti for at læring foregår. Han viser den store motsetningen mellom læring vi ber om og læring vi ikke ber om. Konklusjonen blir at hvis barn lever i et stimulerende miljø med aktive mennesker rundt seg, vil læring bli virkelig effektiv. Boken beskriver forskjellige typer lek som fører til mange typer læring. For eksempel vil mange leker og spill gi en naturlig sosial læring. Men lærernes hovedoppgave i denne skolen er å være en del av et stimulerende miljø.

Struktur
For et utrent øye kan det virke som om denne skolen mangler struktur. Tvert imot har den en meget klar og tydelig struktur. Vi ser den kanskje ikke, for den er annerledes enn den eneste strukturen vi kjenner. Aaron Falbel skjelner mellom en struktur som er pålagt en institusjon utenfra, og det han kaller iboende struktur. Iboende struktur er den som springer direkte ut av de plikter og behov som institusjonen bygger på.

En slik struktur adskiller seg meget fra den vi har i skolene våre, der strukturen med aldersinndeling, klasser, tre kvarters timer, pensum, karakterer og så videre, er laget av myndigheter som først og fremst la vekt på samfunnets behov og det de trodde var en effektiv læring. De må få tilgivelse, for de visste ikke hva de gjorde. Det kunne de ikke vite i begynnelsen av 1800-tallet da systemet ble skapt. Men spørsmålet blir om de skal ha tilgivelse, som nå, 200 år etterpå sløvt opprettholder det samme konseptet mot bedre vitende.

Friskolens iboende struktur er annerledes, men presis. Etter grunntanken om at barn skal lære når de selv vil ,hva de vil og på den måten de vil, foregår undervisningen i grupper som, uansett alder, er motiverte. Men barna blir hver høst når skolen begynner, delt i grupper tvers gjennom alle 7 alderstrinn. De holder sammen hele året, og har etter tur faste plikter som går på å lage lunsj til alle på skolen, og å holde skolen ren og ryddig. Kravene går altså på det sosiale – på fellesskapet.

Forholdet mellom menneskene
Noe av det fineste vi opplever, vi som har sett denne skolen, er det nære og varme forholdet mellom menneskene. Noe av kjernen i dette, tror jeg, ligger i det at lærerne snakker på samme måte til barna som de gjør seg imellom. Det betyr ikke ustanselig idyll. Tvert imot, Falbel observerer at det ser ut til å være flere konflikter mellom barna enn man opplever i andre skoler. De har jo også langt mer kommunikasjon seg imellom enn barn i andre skoler. Konfliktene kommer til overflaten. Så blir det også anledning til å trene barna i konfliktløsning.

Frihet og autoritet
I slutten av boken drøftes begrepene Frihet og Autoritet De går dypt og de nyanserer våre stereotype oppfatninger. Her er eksempler på myter vi trenger å få hull på:

  • en følelse av plikt kan produsere kjærlighet.
  • at man kan fjerne hat ved å forby det
  • at foreldre fortjener respekt bare fordi de er foreldre

og mange flere.

Konklusjonen er at det finnes en helt nødvendig autoritet, at frihet må begrenses, at struktur er nødvendig i enhver meningsfylt virkelighet, men ikke all struktur gir mening.

Forum Ny Skole arbeider for at vi skal få skoler i Norge som bygger på de prinsippene som ligger i bunnen av den skolen Aaron Falbel skildrer.


Skolen eller livet! – om struktur, autoritet og frihet i barns liv
Oversatt, bearbeidet og med forord av Mosse Jørgensen
Pedagogisk psykologisk forlag, 1993
190 s. Pris kr. 187,-
ISBN 82-90562-70-5

Til salgs hos bokhandlere.
Hvis ikke, kan den bestilles fra forlaget:
tlf. 74 27 52 18.
Postadresse: Boks 11, 7801 Namsos.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Tags: , , ,

Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig