Spørsmål og svar om Forum Ny Skole

Hei!

Jeg har akkurat bladd litt på hjemmesiden deres og synes der sto veldig mye bra og spennende. Det er fint å se at det foregår nytenkning når det gjelder skole og på mange måter så er det med skolen man må begynne en samfunnsforandring.

Jeg er ansvarlig for en side som heter www.fristed.net – vi ønsker å være et personlig, varmt og nytenkende nettsted for mennesker i alle aldre. Her vil vi skrive litt om Forum Ny skole, og håper at noen av dere har tid til å svare på noen spørsmål.

Med vennlig hilsen
Ståle B Ballo

 

Kan dere til å begynne forteller kort om organisasjonen.

Forum Ny skole ble stiftet den 30. mai 2000. Initiativtaker var Mosse Jørgensen, kjent forkjemper gjennom mange tiår for gjennomgripende forandringer i den offentlige skolen. Organisasjonen har 80 medlemmer og et interimsstyre på tre personer.

Har dere hjemmeside på Internett?

Nettstedet http://nyskole.no kommer i ny utgave i begynnelsen av hver måned.

Alle som ønsker det kan få varsling per e-post.

Hva gjør dere og hva ønsker dere å gjøre i fremtiden?

Forum Ny skole ønsker å bidra til opprettelsen av skoler som tar konsekvensen av den kunnskap om oppvekst og læring som forskning har gitt oss.

Det vil være flere kjennetegn ved slike skoler:

  • Skolen må ikke ødelegge barns medfødte higen etter kunnskap om verden omkring seg ved å tvinge dem til å lære. Bare ved å la barna selv få velge hva de vil lære, hvordan, hvor mye, hvor lenge og når – oppstår den læringseffektiviteten som indre motivasjon gir.
  • Skolen må la elever i alle aldre få fri anledning til lek ut fra forståelse av lekens betydning for barns sosiale, intellektuelle og motoriske utvikling – og som måte å lære på.
  • Forberedelse til en tilværelse i et demokratisk samfunn skjer best gjennom praktisk erfaring med demokrati. Derfor må skolen være demokratisk – på alvor. En person, en stemme – voksne som barn. Som i samfunnet ellers skal deltaking i bestemmende organ være frivillig.
  • Skolen skal utgjøre et fellesskap som omfatter alle elever og voksne. Den bør derfor ikke være for stor. Innenfor dette fellesskapet kan mindre grupper oppstå og oppløses igjen ut fra ønske om eller behov for å gjøre noe sammen, det være seg lek eller læring. Enhver gruppedannelse medfører individuelle forpliktelser som ligger i sakens natur for at gruppens mål skal oppnås.
  • Viktige livsferdigheter som økonomi, innkjøp, matlaging og renhold skal læres gjennom deltaking i aldersblandede grupper som står for matlaging og servering til alle barn og voksne og for renhold av skolebygningen. I alle livssituasjoner, så også på skolen, er dette nødvendig arbeid som noen må gjøre, og enhver plikter å delta etter tur og ut fra sitt utviklingsnivå.
  • Ved å skape et fellesskap som omfatter barn og voksne av ulik alder, utnyttes det store potensiale for læring og utvikling som ligger i barnas særegne evne til og glede av å lære til og av hverandre. Aldersblanding gir også barna mulighet til å danne vennskapsbånd på tvers av alder, til å vise omsorg og til å bli tatt vare på.
  • De voksne tilsatte på skolen er der for å hjelpe barna å realisere sine ønsker. Siden barn er forskjellige må gruppen av voksne ha bred og variert kompetanse.

Dere bruker et begrep som heter fellesskapsskolen. Hva legger dere i begrepet?

Skolen skal være et godt sted å være, der man kan lære. Menneskets behov for fellesskap er uomtvistelig. Skolen skal oppfylle dette felleskapsbehovet, men ikke på bekostning av det enkelte barns behov for å utvikle sin egenart, forfølge sine interesser, skape sin egen læreplan. Fellesskapet skal i stedet bygges gjennom samvær i lek og læring, deltaking i skolemøtet, etter rettferdig fordeling utføre plikter (matlaging, renhold) til fellesskapets beste og arrangere og delta på fester, kulturarrangementer og innsamlinger til ideelle formål.

 

Matlaging på alvor. Ikke for seg sjøl eller læreren, men for alle kameratene som sier fra hvis maten ikke er god.

Fra Friskole 70.

Hvordan vil den skolen dere jobber for se ut og fungere?

Vi ser for oss en skole med 40-80 elever, maksimum100, og 5-12 voksne. Planløsning er ikke avgjørende, men det er ønskelig med tilgang til et godt uteområde, en gymnastikksal, små verksteder av ulike typer og ellers tilstrekkelig med plass. De voksne er sammen med barna hele tiden. Alle som ønsker det, voksne som barn, kan få en arbeidsplass de kan kalle sin.

Barna begynner på denne skolen når de føler seg motivert for det, når som helst på året. Barna møter et miljø der de kan lære nesten hva som helst de måtte ønske og ha evne til, men de må selv ta initiativ. De kan lære å regne, lese, male, spille, gjøre håndarbeid og håndverk. De kan lære seg alle slags organiserte eller frie leker. Eller dyrke sine interesser, intellektuelle, praktiske eller kunstneriske.

Barn har ulik måte å lære på. Den som vil lære å lese, kan gjøre det selv, kan iaktta andre, kan få hjelp av voksne eller andre barn eller be om eller melde seg på regelrett undervisning. I praksis vil de voksne prøve å samle passende grupper til undervisningsaktiviteter. Her spiller alder ingen rolle, kun motivasjon, forkunnskap og modenhet. Dersom det først gjøres avtale om undervisning, plikter barna å møte opp til avtalte tider og utføre eventuelle mellomliggende aktiviteter.

De voksne kan foreslå aktiviteter de mener er verdifulle. Slike tilbud blir gjennomført dersom de får tilslutning. Aktiviteter som krever ekstra ressurser må godkjennes av skolemøtet.

Det gis ikke formell vurdering, dvs. karakterer. Barna lærer for å lære, og kunnskapstilegnelsen er utfordring nok. Dersom barn ønsker å konkurrere med hverandre, må de finne på det selv, skolen legger ikke opp til det. Både barnet selv, andre barn og voksne deltar selvsagt i den type evaluering av læringsarbeidet som følger med interesse og omsorg for hverandre og det man driver med.

Det holdes hyppige møter i skoleforsamlingen. Alle som vil kan reise saker, store og små. Forslag og klager. Om voksne og barn. Alt som har med skolens drift å gjøre blir bestemt her. All ressursbruk avgjøres av skolemøtet. Saksliste skal kunngjøres på forhånd slik at hver enkelt kan vurdere om man er interessert i å delta. Alle som deltar har en stemme.

Fins det skoler som jobber etter den tankegangen dere forfekter?

Vi kjenner best til Friskole 70 i København, som bildet øverst på denne siden er fra. Den ble stiftet i 1970 og er fortsatt i full drift. Den har 60-70 elever i alderen 6-14 år og vi kjenner den fra boka «Skolen eller livet» av Aaron Falbel, som skrev en doktorgradsavhandling om skolen. Boken er fra 1989. Vi kjenner skolen også fra tallrike personlige besøk Mosse Jørgensen har gjort opp gjennom årene og vennskapet hun har hatt med lærerne der.

En annen bok, «Endelig fri», er fra 1998 og forteller om Sudbury Valley School, i Framingham, Massachusetts, USA. Skolen ble stiftet i 1968 og i vedtektene heter det: «Formålet med å danne dette selskap er å opprette og opprettholde en skole til utdannelse av samfunnsmedlemmer basert på prinsippet om at læring best skjer gjennom selvmotivasjon, selvregulering og selvkritikk…».

Det finnes sikkert mange andre skoler rundt om i verden. Vi arbeider for å kartlegge flest mulig og vil presentere dem på nettstedet vårt etter hvert som vi gjør fremskritt i så måte.

I dagens skole er mobbing, press og vold noe som ikke lengere tilhører sjeldenheten. Hvilke løsninger har dere på det problemet?

Gjennom skoledemokratiet skapes et fellesskap som fjerner det skillet unge i dag opplever mellom «oss» og «dem», altså mellom unge som blir bestemt over og voksne som bestemmer.

Uakseptabel adferd påklages og drøftes i skoleforsamlingen. Alle involverte får anledning til å forklare seg før det gjøres vedtak med allment flertall.

Samvær på tvers av alder fremmer positive egenskaper hos mange barn, ikke minst omsorg og ansvar for dem som er mindre og svake, og mulighet til å betro seg til og få hjelp fra dem som er eldre.

Frihet fra tvang er i seg selv dempende for mobbetendenser.

Hvordan tror dere den skolen dere snakker varmt om vil forandre samfunnet?

«Skolen er samfunnets spydspiss mot framtiden», sa avdøde statsminister Olof Palme. Skolen i dag vil prege samfunnet i morgen. Denne innsikten er oftest brukt i forbindelse med bekymring for kunnskapsnivået og landets konkurranseevne. Men den er enda mer riktig for hvilke menneskelige og politiske forhold vi vil få i framtidens samfunn.

Er det realistisk at vi kan få en slik offentlig skole i Norge?

Vi kan ikke peke på en konkret mulighet nå, men ja, vi tror det er realistisk. Vi er i en brytningstid for skolen som system. Skolemyndighetene har, etter mange års forsøkstørke, åpnet mulighetene for tidsbegrensede forsøk i offentlig skole, forsøk som krever fritak fra deler av skolelovgivningen. Offentlige skoler, særlig i grunnskolens lavere trinn, har anledning til – innenfor rammen av eksisterende lovgivning – å nærme seg en slik metodikk, og noen få gjør det.

IKT forventes å revolusjonere skolen. Om det gjør det, gjenstår å se. Men bare forventningen er i seg selv et tegn på at samfunnet er klare til å akseptere gjennomgripende forandringer.

Det er gode vilkår for opprettelse av privatskoler i Norge, og innen vårt nettverk er det flere grupper som arbeider med å stifte en privatskole kommunen sin. Vi har imidlertid sett at erfaringer gjort i private skoler i liten grad blir ansett som relevante for offentlig skole, og derfor får liten effekt på denne.

Vet man noe om hvor mye en slik skole vil koste?

Vi har ikke gjort formelle beregninger men kostnadsbesparende faktorer er:

  • Strukturen i en slik skole er så enkel at administrasjonskostnadene blir små.
  • De voksne er sammen med barna hele tiden. Dette gir stor voksentetthet per stilling.
  • Barna og de voksne ansatte utfører renhold og enkelt vedlikehold av skolebygningen.
  • Det brukes ikke lærebøker.

Kostnadskrevende faktorer er:

  • Materiell til verksteder, musikk, bibliotek, IKT og andre aktiviteter.
  • Råvarer til daglig skolemåltid.
  • Utgifter til festlige anledninger.
  • Utgifter til mindre utflukter.
  • Utgifter til leirskole.
  • Skolen skal være absolutt gratis for elevene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *