Peter Petersen og Jenaplanpedagogikk

Utdrag av orientering fra den nederlandske Jenaplanskole-bevegelelsen.
Ved Inge Bakke

Peter Petersen (1884-1952), stifteren av Jena-planskolene, var professor i pedagogikk i Jena fra 1923. Etter hans mening var skolen en fortsettelse og en utvidelse av opplæringen barna fikk hjemme. Samfunnet vårt kan ikke fungere uten en utdanningsinstitusjon som omfatter alle borgere, utdanning her tatt i sin videste betydning. Petersen kritiserte sin tids skoler og arbeidet med et omfattende alternativ, som ble satt ut i virkeligheten under hans ledelse.

I stedet for fagstrukturen, ble skolens liv basert på sosiale aktiviteter: dialog, lek, arbeid og feiring. Disse fire hovedelementene finnes i alle velfungerende sosiale fellesskap. I en god familiesituasjon, for eksempel, er barn og voksne sammen, og snakker sammen, på en avslappet og uformell måte. Det er anledning til lek, men også krav om å utføre nyttig arbeid og viktige dager og hendelser blir feiret og dermed markert som spesielle. Denne rammen gir sammenheng til alle aktiviteten også i skolen og settes inn i en vel balansert og såkalt rytmisk ukeplan.

Som i Montessori-skolene, samler Jena-planskolene barna i aldersheterogene grupper: fire til seks, seks til ni og ni til tolv år. I Nederland generelt begynner barna på skolen i fireårsalderen. I pedagogisk litteratur kalles dette familie-gruppering: den gode famile som forbilde for opplæringen i skolen. Petersen var en sterk forkjemper for en skole der barn ble integrert på tvers av sosiale og økonomiske skillelinjer som måtte finnes i samfunnet. Skolen skulle lære elevene å leve i et framtidig heterogent samfunn.

Petersens kritikk av skolen i sin samtid angikk den autoritære pedagogikken, de ensidige læreplanene, den strenge disiplinen og den rigide organisasjonen. Alle barn møtte samme krav, uansett evner, interesser og anlegg, noe som medførte tunge byrder for noen og altfor små utfordringer for andre. I et slikt skolesystem blir barna hverandres konkurrenter, resultatene reduseres til skolekarakterer og skolen lykkes knapt å vekke barnas interesse, uansett hva som presenteres. Skolens liv består av en endeløs rekke skoletimer med samme varighet og struktur.

I Jena-planskolene er hindringene for en mer individuelt orientert skole fjernet og der er rikelig rom for personlig og sosial utvikling. Skolene prøver å skape en god balanse mellom individuell og kollektiv læring og undervisning. Involveringsaktiviteter har stor plass og der er samtalesirkelen et grunnleggende redskap. Samtalesirklene gir barn og voksne anledning til å utveksle erfaringer, meninger og tanker i en rolig og trygg atmosfære. Barna lærer å lytte til hverandre og til å utrykke sine tanker i ord. I prinsippet kan de ta opp ethvert emne de måtte ønske. Det finnes ulike typer samtalesirkler. I velfungerende Jena-planskoler fører samtalesirklene fram til nye aktiviteter andre steder i skolen.