Hvor lenge skal vi prøve og feile?

ING – ET EVIG SPØRSMÅL?

I år er det store jubelåret – eller skal vi kalle det jammeråret da BÅDE KONGEN OG STATSMINISTEREN tok opp mobbing i nyttårstalene sine. Flott at vi fikk problemet servert fra høyeste hold. I årets løp har jeg skjenket de to velmenende, høye herrer en og annen tanke. De ble litt nærmere i sommer mens jeg ryddet i bøker og papirer.

Rare skjulte saker kommer opp i dagen når man rydder. Det skjer i sommerstillheten når det også er tid og ro til å la sakene synke, til å få sammenheng og oversikt i dagens hektiske opphakking av verden.

I mine papirbunker gjemte det seg hauger av stoff om mobbing. Jeg har i mange, mange år vært på jmobbejakt og avisutklipp, bøker og brosjyrer flommer. Jeg kan begynne reportasjen i en sammenheng fra 1979. Da ble det i følge Barneombudet foretatt en intervjuundersøkelse av 60 barn og unge om hvordan de oppfattet sin skolehverdag:

Undersøkelsen var den gang den ble publisert,interessant lesning fordi det var ett av de få innslag i skoledebatt og skoleforskning som tok elevenes perspektiv på alvor. Den samme undersøkelsen er enda mer interessant i dag. Det viser seg faktisk at det ut fra elevenes perspektiv har skjedd lite i løpet av de 20 årene som er gått. Det «våre» elever beskriver fra sin skolehverdag i 1999 er i all hovedsak den samme som det elevene sa i 1979. «Stemmeskifte en rapport fra ordskiftet fra ungdomsskolen» rapport fra Barneombudet 1999.

Fra Praxis Forlag i 1996 kom et hefte «sammen kan vi stoppe mobbing» med veiledning for lærere som lager mobbekampanjer. Heftet har 27 litteraturhenvisninger hvorav noen til mobbeprofessorene Alweus og Roland som i årtier har drevet forskning på mobbing og lærervegledning på beekjempelsen.

Fra 2001 fant jeg en bok av jusprofessor Anders Bratholm om et grovt enkelttilfelle av mobbing «Mobbing og feighet» han drøfter det juridiske ansvar for mobbing.

I 2002 hadde Foreldrekontakten (informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen) som opplyser at den 23.september undertegnet statsminister Kjell Bondevik, leder for Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet,Foreldreutvalget for Grunnskolen og Barneombudet et manifest for å få slutt på all mobbing i norske skoler. Dette er selvsagt bare en brøkdel av det som har vært forsket, snakket, skrevet om siden 1979. En tanke man kan leke med: hva om all den tiden og kreftene og pengene som har gått med til dette hadde vært brukt til permanent antimobbepersonell i skolene?

Så kommer bunker med avisutklipp om grove tilfeller av mobbing. I de seineste år er det også påvist at mobbing fra lærere mot elever ikke er uvanlig. (Som om noen av oss som har vært innom et lærerværelse, ikke visste det fra før)

Ett av utklippene er fra en episode der en ungdomsgjeng gikk hjem til en pike som var syk og lå i senga og mobbet henne ettertrrykkelig mens skolen samtidig hadde gånde en kampanje mot mobbing.

I arbeidet med Forum Ny Skoles nettside har det aldri vært vanskelig å finne stoff til den månedlige mobbehistorien.

En slags oppsummering finner jeg i Dagbladet 20/12 1999:
Elever mobber som aldri før.
Ingen land i verden har gjort så mye som Norge for å komme mobbingen til livs. Likevel fortsetter elever å plage hverandre. 34 000 barn mobbes på skolen hver dag. Kortsiktige kampanjer kan bare gjøre vondt verre, tror forskerne.

Det er kommet en lov om at skolens anvarlige kan gjøres straffskyldige hvis de overser mobbing.

Ikke alle som mobbes blir «offere». Noen sterke elever greier seg igjennom. Men den som har kjent virkelige mobbeofre, kan aldri gi opp å kjempe mot.

Noen av oss ser at mobbing kan ligge i selve skolens struktur og det som har vært kalt den «skjulte mønsterplan». Det reelle innhold i skolen.

En dialog mellom elever sier det slik:
Hvis lærerne tror de kan oppdage den skjulte mobbingen ved å stå innenfor døre og drikke kaffe, da tar de feil. De bruker jo tid til å passe på at vi vasker fingrene når vi er på do.. .de irriterer livet av meg, de står bare og pimper kaffe i friminuttene.
Hva skulle gjort i stedet?
De skulle vært iute og snakket med oss, passa på at vi ikke gjorde noe farlig med hverandre.
De står i en ring med hodet vendt innover og drikker kaffe.

Kanskje kan mobbing aldri bli helt slutt der mange mennesker ferdes tett sammen. Men noen av oss mener vi kan skape skolen med et minimum av mobbing. Det mener vi fordi vi har sett slike skoler.
Det er bortimot uutholdelig at vi ikke i en såkalt friskole får anledning til å vise at vi også i Norge kan unngå at barn i en lovpålagt skole blir plaget til psykisk invaliditet.
Hvor lenge skal skolen prøve og feile – prøve og feile med de samme håpløse forsøkene.

La oss prøve noe annet – og lykkes.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *