Om motiverende journalister, leserbrev og pedagogikk

01/04-2005
Av

Goddag igjen, Neida – dette er ikke aprilsnarr enda det er lenge siden vi var så presise.

Vi er i gang Sheila og jeg. Men det kan hende jeg trenger litt mer enn i dag for å få med alt stoffet. Jeg vil fortsette serien om «KUNSTEN Å STARTE EN NYSKOLE» Dessuten brukte jeg påsken på å finlese de to bøkene jeg har om Sudbury Valley-skolen, og skal prøve å oversette noen vesentlige sider fra den siste.

Og så:
I går snakket jeg med en gammel dreven journalist som hadde kommet borti dagboksnotatene som jeg skrev på nettet vårt i 2000 og deler av 2001. Han likte dem godt og mente at de ga et utsyn over skoledebatten i perioden. Da fikk jeg den tanken at jeg ville ta opp igjen notatformen. Vi er inne i en meget spennende og litt betendt debatt i avisene om privatskolenes framtid.

Det kan bli mye debatt om privatskoler generelt og om oss spesielt fram til valget. Der må vi følge opp. Det er en måte å gjøre oss kjent og forklare hva vi står for. For ikke å snakke om å svare på eventuelle angrep. Kanskje blir vi spart for stygge angrep. Etter at vi nå nærmer oss slutten på vårt første år på en overveldende fin måte, tror jeg det skal veldig mye til å rokke ved oss. Men vi må også forebygge at en eventuell «offentlig friskole» blir bastet og bundet i ufrihet.

Jeg begynner med å skildre stoda akkurat nå: Den nye friskoleloven har ført til en strøm av søknader om nye privatskoler og de rød-grønne partiene går til angrep ut fra at det kan utarrme den offentlige skolen. Det har de rett i. Ettersom ingen vet om valget til høsten vil føre til et regjeringsskifte, må vi i vår situasjon som skole, forberede oss på begge muligheter. Det er viktig å holde varm hos de rødgrønne den tanken at vi kan bli en offentlig skole, den som Kristin Halvorsen allerede har funnet begrepet for: OFFENTLIG FRISKOLE.

Ellen Steina, Sunniva Sandanger og jeg sendte i marsutgaven av denne avis kopi av et brev til Arbeiderpartiets og SVs skolegrupper i Stortinget for å peke på at Nyskolen faktisk har en pedagogikk. Det var fordi statssekretæren til Clemet hadde skrevet i Aftenposten at vår skole ikke ville fått støtte fra en Arbeiderpartiregjering fordi vi ikke var et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

Det er et ganske morsomt spørsmål egentlig: har Nyskolen, eller har Nyskolen ikke en pedagogikk? Men ikke særlig morsomt når de store mektige kreftene strides om vår berettigelse. Det er selvsagt et definisjonsspørsmål om vi kaller den nye organisatoriske formen vi praktiserer for pedagogisk. Og som dere ser av brevet til stortingsgruppene, peker vi på de sosiale og pedagogiske konsekvensene av vår struktur.

I utarbeidingen av brevet har jeg samarbeidet med Hans Christian Apenæs som jobber i SVs storitingsgruppe. Han har også sett på et brev som jeg i dag sendte til Aftenpostens debattredaksjon som svar til statssekretæren Helge Ole Bergesen uttalelse om at vi ikke er noe alternativ. Det brevet finner dere her.

Det er viktig at vi deltar i debatten. Det er en sjanse til å forklare og synliggjøre oss.

Og det behøves.
Som vi har fortalt før, har jeg en bok på beddingen. Den skal komme ut på «eget forlag». En av grunnene til at jeg gjør det på den måten er at den skulle komme fort og kunne brukes for å verve nye foreldre og andre sympatisører. Det viser seg at «eget forlag» heller ikke går på skinner. Jeg skal derfor slutte med å si at den kommer. Isteden skal jeg lage rapporter over utviklngen av projektet i det nye dagbokprojektet.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Tags:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig