Vår Skole – Sett fra utsiden

01/06-2007
Av

Ennå er ikke skolen vår fullt utbygget.
Det er ennå et stykke fram til at det store flertallet av barna våre har hatt all sin skolegang i en nyskole, og vi kan vurdere den etter det. Forløpig er mye av tid og krefter dreid seg om tilpasning av elever med erfaringer og rutiner fra andre skoler.
Min opplevelse av skolen er nok dessverre sett litt mer fra utsiden enn jeg hadde håpet og ventet. Men det kan jo tenkes at et blikk fra sidelinjen kan avdekke sånt som ikke alltid er helt synlig fra selve arenaen.

SKOLEDEMOKRATIET fungerer over all forventning. Skolemøtene er sentrale i skolens liv, og det virker som om barna og ungdommene virkelig oplever at dette er deres skole og at deres meninger og ideer blir hørt. Skolemøtene har hatt en «organisk» vekst. Med det mener jeg at det skjer utvikling og endringer ut fra oppståtte behov, gjennomlevde erfaringer. Et eksempel: Fra det barna kalte «kranglemøter» i Ringen, og som ble mer og mer kjedelig og tidkrevende, utviklet det seg til at konfliktene ble tatt ut av skolemøtene og over i et konfliktråd.
Dette fungerer aldeles fint.

Slik blir det når utviklingen springer ut av erfaring og behov og ikke fra byråkratvedtak fra oven.

MOBBING ser det ut til at Nyskolen antagelig langt på vei har utryddet. Det er etter min mening det viktigste som har skjedd, og det har skjedd ut fra forventningene om at nettopp selve organiseringen har ført til det. Det er så mye som syns utenpå i vår skole. Fellesskapet er alltid nærværende.
Før skolen åpnet, skrev jeg en gang at om vi med vår skole fikk has på mobbefenomenet så ville bare det være hele vårt arbeid verd. Det mener jeg fremdeles.
Vi kan ikke vite om mobbing er helt utryddet hos oss. Blant annet tar nå mobbingen nye former gjennom mobiltelefonen. Men jeg tror at også det blir avslørt etterhvert som det brer seg. Barna har jo reelle muligheter for å ta det opp sjøl.
Dette er blitt understreket av en student ved Tromsø Universitet som har levert en hovedoppgave (tilsv.mastergrad) om mobbing. Da hun var ved slutten av arbeidet med oppgaven, oppdaget hun Nyskolen og trakk vår struktur inn i oppgaven. Hennes konklusjoner støtter troen på at vi har lykkes med å stoppe mobbingen.

SELVBESTEMT LÆRING har vi ikke nådd slik drømmen var. Men gjennom hardt arbeid og dyre erfaringer, har skolen funnet en form for organisering av fagundervisningen som tillater den enkelte elev å strømme gjennom kunnskapskravene i de forskjellige fagene i sitt eget tempo. Dermed har vi også klart å bevare viktige deler av enhetsskolens kriterier.

TRYGGE OG GLADE BARN er det aller, aller beste og det viktigste vi har. Og mye tyder på at det har Nyskolen.
Alle er ikke trygge og glade hele tiden – men det er en råd med om man ikke er det. Mange tar ansvar for hverandre.
Også dette vet vi litt mer om enn synsing. En mor blant våre foreldre har undersøkt dette i en hovedoppgave ved Universitetet i Oslo.

Samfunnet har gitt oss en plass blant skoler som kan få støtte ut fra kriteriet om at de kan tilføre den offentlige systemet . et pedagogisk alternativ.
DEN PLASSEN HAR VI I HØYESTE GRAD GJORT OSS FORTJENT TIL!

Med takk til barna, lærerne og foreldrene som har gitt så mye for å få dette til.

N Y T S O M M E R E N!

 

 
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Tags: , , ,

One Response to Vår Skole – Sett fra utsiden

  1. Winter on 10/01-2017 at 14:25

    You and I are on the same wavelength. I literally cannot live without bread. I remember a few years ago, I thought I’d give up bread to ‘get he&tahierl#8217; but after I started having dreams about having a piece of toast, I realized that life was just too short. I pretty much eat bread every day and could probably eat just bread for the rest of my life. This is beautiful!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig