Plapring har vært skolens tragedie de siste to generasjonene. Skoleplanene helt fra 1939 har vært gode nok i teorien. Men «Learning by doing» som tungeøvelse er utilstrekkelig for å realisere arbeidsskolen.
Av Nils Kristian Skarpeteig
Vennesla kommune vedtok 17.juni i år et 5-7 års endringsprogram for 12 000 sjeler, for å bli mer Vennelsa. Endring er egentlig det samme som læring. Det vil si at kommunestyret har vedtatt å sette i gang et 5-7 års læringsprogram – ikke bare for byråkratene eller for de valgte politikerne. Målet er å involvere flest mulig av kommunens 12 000 innbyggere, også skoleelevene. Her ses skoleutvikling som en forutsetning for samfunnsutvikling og samfunnsutvikling som en forutsetning for skoleutvikling. Prosjektleder – som er jeg – drømmer om at skolen har karakter av en moderne omgangsskole midt i livet og bygda, industrien og verden.
I prosjektet, Vennesla på nye veger, er det valgt et styre på hele 19 personer, fra næringslivet, barnas kommunestyre, ungdomsrådet, meninghetslivet, idretten, byråkratiet og det politiske nivået med ordføreren i spissen.
Honnørordene i prosjektet er «aktør», «medvirkning», «deltakelse», «synnergi». Alle innbyggerne har rett til å bli hørt. Derfor er det også etablert organer for barnas stemme inn mot det politiske systemet og byråkratiet: barnas kommunestyre med basis i kommunens åtte elevråd, og ungdomsrådet med basis i elevrådet ved Vennesla videregående skole. Det er også vedtatt opprettet et allaktivitetshus for ungdom. Dette skal bli et verksted for ungdommelig skapertrang og utfoldelse. Foreløpig er stedet en 1000 kvm tom industrihall og ingen vet hva ungdommen etter hvert vil fylle den med.
En av Venneslas konkurransefortrinn for å få til denne villede omstillingen, er at det gamle industristedet Vennesla er i oppbrudd. Den teknologiske og næringsmessige utviklingen i storsamfunnet maler en endring inn i vårt lokalsamfunn – enten vi vil eller ei. Vennesla vil. Vi vil gå foran og legge til rette for et utviklingsløp i vår interesse.
Den utviklingen vi vil ha, kan falle inn under begrepet «fornyelse av lokaldemokratiet», eller det dekkes av begrepet «Lokal Agenda 21», eller av «etiske prosesser i lokalsamfunnsutviklingen»-
Barn og unge har fått sine representative organer for medvirkning. Vel så viktig er den direkte medvirkning, samspillet mellom lærer og elev. Eleven må oppleve å bli tatt utgangspunkt i når elevens læringsløp blir lagt fra dag til dag, fra periode til periode. Som prosjektleder er jeg en hund etter tegn i skolene på at lærergrupper eller hele skoler forsøker å bygge opp læringsmiljøet etter denne ambisjonen. Foreløpig har vi to skoler. Den ene er barneskolen Samkom skole. Skolen har droppet ringeklokke, klassesett av lærebøker, kateter, tavler. I stedet er det kommet inn prosjektarbeid, uteundervisning, foreldresamarbeid m.m. Samkom skole – som er kollektivt ledet – er undervegs. Det er en inspirasjon å komme til denne skolen.
Det andre eksempelet er Vennesla videregående skole. Skolen definerer seg som aktør i samfunnet vårt og som medansvarlig for bestrebelsene for å skape et bedre samfunn. Sammen med Agderforskning har rektor satt i gang en prosess med «brukerdialog» med elevene for å finne ut hvordan skoleevalueringen skal være. Lærerne er organisert i team med vide fullmakter for å iverksette læringsarenaer og opplegg som teamet selv finner fram til. Langt på veg har skolen ambisjon om å være en moderne omgangsskole. Det vil si at den nærliggende natur og kultur, næringsliv og offentlig sektor er definert inn som viktige «lærebøker». Skolen stimulerer til at det etableres kontrakter mellom elever og f.eks. pensjonærer på sykehjemmet. Det ligger mye læring i å gjøre noe, for noen.
Også elevene lever i en global virkelighet – skolen har derfor et aktivt utvekslingsprogram mellom skoler i Hebron og i Jerusalem. Utvekslingen gjelder både lærere og elever – den foretas ved reiser én gang i året. Men det viktigste instrumentet for kontakt er internett. Et annet aspekt ved globaliseringen er miljørapportering inn i FN’s verdensomspennende GRID-system. Vennesla videregående samler inn data fra kommunen – bruker data som blant annet elevene ved Samkom skole samler inn – for å gi materialer til miljørapporteringssystemet som GRID utvikler. Vennesla er pilotkommune på dette området, først og fremst takket være Vennesla videregående skole.