Ofte spurte elevene om noe jeg ikke kunne svare på, som for eksempel hvorfor alle lavtrykk kommer fra England. Eller de viste farlige fordommer bygget på uvitenhet, som jeg kunne ha problemer med å ta opp fordi jeg som venstrevridd ikke var troverdig. For eksempel at innvandrere fikk en masse penger når de kom inn i landet.
Vi hadde heldigvis IT den gangen også, enkel og billig teknologi for kunnskapsinnhenting: TELEFONEN. Det var utenkelig at skolen kunne anskaffe den til elever. Jeg lurte derfor en eller to utsendinger fra klassen inn på lærerværelset. Der lærte de å finne fram i telefonkatalogen til rette vedkommende og med sjenerthetskvaler formulere spørsmål til folk som kunne svare.
De lærte mye. Blant annet dette at de fleste mennesker som kan og vet noe, mer enn gjerne forteller til andre det de vet. Meteorologen la ut om lavtrykkene. Departementet ga nøkterne tall om innvandrernes rettigheter. Så skulle den utsendte legge svaret fram for klassen. God norskundervisning, om jeg selv må si det.
Denne trafikken ble snart stanset. En telefon på 40 lærere kunne ikke brukes av elever. Det var rimelig. Men ingen tenkte på at elevene kunne få en telefonboks. Informasjonsteknologi var ikke for dem. Men kanskje det hadde gått hvis vi hadde hatt dette fine begrepet INFORMASJONSTEKNOLOGI. Slike ord står det respekt av. Men nå får skole etter skole en halv million til PCer og Internett. Ting må visst være dyre for å trekke troende til seg.
Teknologi mot fordommer
Fordommer blomstrer friskt som alltid. En ung dame uttalte seg nylig i avisen Vårt Land i forbindelse med valget. Hun mente at nå måtte vi sørge for de gamle før vi brukte masse penger på innvandrerne. «De burde også få prøve å slite litt,» sa den yndige. Var jeg hennes lærer ville jeg ta henne med til et par – tre sykehjem i Oslo og vise henne hvem som vasket gulvene der.
Ingen informasjonsteknologi kunne være mer effektiv enn det. Selv ikke en telefon. Moralen: Informasjon og informasjon, fru Blom. Det er mer enn en datamaskin som kan brukes til det.
Mens vi venter
Og mens vi venter på at alle skoler skal få PC og Internett til hver elev, så kan vi trøste oss: Det finnes fremdeles en informasjonsteknologi som til og med kan lære elever å bruke talespråket, stemmen og høflighet når de innhenter informasjon, nemlig TELEFONEN. Og så finnes det en der man kan bruke øyne til å se med og ører til å høre med. Teknologien kan da for eksempel være buss og trikk for å komme til et aldershjem. Det kan vi trøste oss selv og elevene med mens vi venter på – – – – – – Godot.