Nyskolens manifest

Nyskolens manifest

 

Mennesket er dømt til en kort og dødelig eksistens, og likevel i stand til å handle og skape på en måte som bekrefter individets uerstattelighet.

Hannah Arendt

  

Innledning og bakgrunn for manifestet

Dette manifestet er utarbeidet av og for medarbeidere og lærere ved Nyskolen i Oslo høsten 2008. Manifestet er vedtatt ved avstemning og skal gjelde i fem år før det kan byttes helt eller delvis ut. Det klargjør skolens pedagogiske og verdimessige grunnlag og utgjør en forpliktende kontrakt for alle som arbeider på Nyskolen i Oslo. 

 

Målet med Nyskolen i Oslo

Nyskolen i Oslo har som mål å humanisere samfunnet1. Med det mener vi at skolen skal drives slik at elvene 

  • blir trygge på seg selv og på sin tilhørighet i skolefellesskapet
  • kan tenke kritisk om situasjoner de befinner seg i
  • kjenner til sine muligheter og rettigheter til medvirkning
  • kan handle slik at de når mål de setter seg
  • kan bidra til ønsket endring for seg selv og fellesskapet
  • er bevisste sin posisjon og sitt ansvar i fellesskapet
  • ønsker å ivareta og bidrar til å ivareta medmennesker
  • preges av demokratiske verdier

Elever som får en slik utvikling vil være i stand til å bryte ut av passivitet og fastlagte strukturer for å forme sin egen framtid. De vil ikke bare utrustes for sin egen framtid, men også bidra til at samfunnet utvikles i en mer humanisert retning. Det ligger som premiss her at elevene ved skolen får gode ferdigheter og kunnskaper i teoretiske, praktiske og estetiske fag siden dette vil være forutsetninger for å kunne foreta disser vurderingene og handlingene. 

Dette målet skal prege skolen for å unngå at framtidige generasjoner preges av passivitet og likegyldighet i møte med verdi- og utviklingsspørsmål.

 

Dialogisk pedagogikk 

Nyskolens middel for å nå dette målet er en dialogisk pedagogikk2. Dette er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. En dialogisk pedagogikk innebærer

  • at både elever og lærere er aktive subjekter i læringssituasjonen
  • at læring foregår i et møte mellom elever og lærere3
  • at læreren har et bevisst forhold til sin sterke posisjon i møte med eleven og søker å unngå manipulasjon
  • at syntese av de ulike partenes perspektiver er et ideal i undervisningen
  • at åpenhet og tillit er grunntonen i læringssituasjonene
  • at lærerne har som grunnholdning at elevene kan og vil lære
  • at elevene har som grunnholdning at lærerne respekterer dem

I dette perspektivet vil læring ikke bare foregå i tradisjonelle læringssituasjoner, men også omfatte deltakelse i utsmykking av lokaler, renhold og vedlikehold og annet praktisk arbeid på skolen. 

Det er ikke mulig å sette likhetstegn mellom utført undervisning og læring.

 

Elevsyn

I Nyskolens ønske om et humanisert, og herunder demokratisk, samfunn, ligger et overordnet positivt menneskesyn. Nyskolen skal forplikte seg til å ivareta hele mennesket, og legger derfor fram følgende elevsyn

  • Eleven er et aktivt og sammensatt menneske med mange typer intelligenser, noe som innebærer at Nyskolen må møte elevene på alle disse områdene (språklig, kropps-kinetisk, intrapersonell, interpersonell, musikalsk, spatial/visuell og logisk-matematisk )4
  • Eleven er et subjekt og skal ikke reduseres til et objekt i en læringssituasjon, noe som på Nyskolen skal sikres gjennom deltakelse og medbestemmelse i sin egen hverdag og gjennom medmenneskers samhandling5
  • Eleven har behov for et åndsliv, og for å tilfredsstille dette skal Nyskolen være en arena som støtter eleven i leting etter mening i tilværelsen gjennom møter med filosofi, vitenskap, religion, kunst osv. uten å opptre som sensor i prosessen
  • Eleven er en kunnskapsjeger som Nyskolen skal støtte og inspirere til å stadig erverve ny kunnskap samt sette kunnskap i sammenheng og nyttegjøre seg den.
  • Eleven har behov for rekreasjon og fysisk utfoldelse
  • Eleven er et sosialt vesen med behov for å tilhøre et menneskelig fellesskap

Ingen av disse sidene ved eleven kan ignoreres i arbeidet på Nyskolen og alle ansatte er forpliktet til å inkorporere elevsynet i sitt daglige virke på skolen.

 

Voksenrollen

De voksne på en skole er skolens viktigste ressurs. Med dette mener vi at de voksne er garantister for en demokratisk skole og tilretteleggere av dialogisk pedagogikk. På Nyskolen hviler det derfor et særlig ansvar på disse. 

Nyskolen forventer av alle voksenpersoner på skolen og i hjemmet:

  • at de er enige med formålet med skolen
  • at deres menneskesyn er forenlig med dialogisk pedagogikk og demokratisk skole
  • at de er lojale overfor felles beslutninger om skolens utvikling
  • at de kan kommunisere med elever på en måte som fremmer læring, entusiasme og økt selvrespekt
  • at de inspirerer og motiverer elevene
  • at de veileder og gir elevene trygghet
  • at de er positive rollemodeller for elevene i skolehverdagen
  • at de skaper undring og perspektiv for elevene

Nyskolen forventer i tillegg av lærerne 

  • at de behersker eller lærer seg å beherske mange ulike arbeidsformer og deltar i å utvikle og utforme disse på Nyskolen
  • at de er kunnskapsrike og fortsetter å tilegne seg kunnskap samtidig som de skaper entusiasme hos elevene for å tilegne seg kunnskap
  • at de tilrettelegger for at elever klarer å nyttegjøre seg skolens tilbud

Det ligger implisitt i dette at Nyskolen trenger et trygt og inspirerende arbeidsmiljø, og Nyskolen skal være en god arbeidsplass for alle voksne der de også kan lære og utvikle seg og føle seg ivaretatt.

 

Verdibærende strukturer

Dialogisk pedagogikk, humanisering og demokrati er ikke didaktiske direktiver, men overordnede prinsipper som arbeidsmetoder skal utvikles under. Samtidig som Nyskolen er forpliktet til å være nyskapende er det noen strukturer som skal fungere som verdibærere. Disse er

  • En liten skole der det er mulig for å elever og lærere å ha oversikt og der det er mulig å gjennomføre møter, samarbeid og feiringer med alle skolens medlemmer på en gang
  • Søskengrupper, aldersblandede grupper der elever har sosial tilhørighet
  • Praktiske oppgaver i og for fellesskapet som styrker eierskapet til skolen
  • Skolemøte med reel beslutningsmyndighet over skolehverdagen
  • Arbeidsmetoder som åpner for elevinitiativ, fordypning, selvstendige valg og ansvarsutvikling 
  • Nærhet mellom skole og samfunn

Nyskolen skal til en hver tid ha et bevisst forhold til hvordan disse verdibærende strukturene fungerer i skolehverdagen.

 

 ——————————————————————————————————————————————————————-

Hentet fra Paulo Freire, se begrepsdefinisjon i slutten av dokumentet.

Paulo Freire 1999

Forankret i Vygotsky, se lotteraturlista

Armstrong 2003, Gardener 1999

Se avsnittet om verdibærende strukturer

 

Litteraturliste:

Arendt, Hannah 2005:  Mennesket vilkår, Gyldendal

Armstrong, Thomas 2003:  Mange intelligenser i klasserommet, Abstrakt

Freire, Paulo 1999:  De undertryktes pedagogikk, Ad Notam Gyldendal AS

Gardener, Howard 1997:  De mange intelligensers pædagogik, Gyldendal Uddannelse

Holt, John 1967:  How children learn, Pitman Publishing Company, USA

Miller, Alice 1983:  Barneskjebner, Gyldendal

Solhaug, Trond 2003:  Utdanning til demokratisk medborgerskap, UiO 

Vygotski, Lev, div.

Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig