For få år siden laget noen 9. klassinger i Kongsvinger en gruppe for å ta opp et mobbeproblem på skolen. De fikk ikke skolens ledelse til å reagere, men de fikk klassen med på skolestreik. Da ble det bråslutt på mobbinga.
På en skole et annet sted i landet har nå mobbere plaget en gutt til han enten valgte å drukne seg, eller ble direkte jaget i elva. Skolens rektor sier at de aller fleste elevene på denne skolen er skikkelige, greie ungdommer.
Det er de aller fleste elever ved de aller fleste skoler i Norge.
Det er elever som først ser mobbing. Men de sier at det er umulig for en enkelt å gripe inn, eller å «sladre» – da kan det komme repriesalier. Det skjønner alle.
Men det jeg ikke skjønner er hvorfor de ikke slår seg sammen slik guttene i Kongsvinger gjorde? Hvorfor har ikke alle skoler antimobbegrupper blant de mange skikkelige og greie? Er det fordi samarbeid, felles ansvar, solidaritet ikke er tema i våre skoler? I så fall bør det bli det. Få det inn i formålsparagrafen! Men sånt tar uendelig tid.
Derfor elever, ta fatt! Det gjør dere for eksempel slik: Tre venner møtes og blir enige om å danne en gruppe. Få med flest mulig andre. Når dere er 7 eller flere, sier dere: – Her er vi!
Slutt med å sitte og jamre over mobbinga! Gjør noe med den! Gjør det sjøl! Gjør det i dag!