Høstslakt

Av Nils Kristian Skarpeteig

I disse høststormene fra høyre, er mange småskoler utsatt. Vi hører brakene fra stormkastene landet over ettersom rådmann etter rådmann fører småskolene til slaktebenken, klar til å kjøre kniven i, så fort politikerne er ferdig med avstemmingene.

Det minner om dagens julegrisslakt på gårdene i Portugal. I Nei-Norge fins det ikke lenger gårdsslakting, men i flere av de fæle EU-landene tar de vare på mattradisjonene og er stolte over det. Også byungdom.

Men det er kanskje en helt annen sak. Jeg sier kanskje, for sannelig om jeg ikke har en følelse av at særegne, stedstilpassa småskoler har fellestrekk med lokal mattradisjon.

Det jeg ville uffe meg over i dette innlegget er imidlertid småskoleslaktet. På stive bein og for fulle hyl føres grendene til skafottet. Det er nemlig ikke bare skolene som slokkes med dette, skolenedleggelse gjelder også pulsen og livet på stedet. Noe er riv ruskende galt med skolebegrepet, organiseringen og tilhørende regelverk siden det blir så mye dyrere å holde skole i nærmiljøet enn å sende ungene til langtvekkistans større skoler.

I Grimstad kommune hvor jeg bor, er det forslag om å legge ned tradisjonsrike Hesnes skole og sette 32 elever på skolebuss. Budsjettet til Hesnes skole er ca 1.600 000, pluss noe utgifter til skolebygningen, omtrent 50.000 kroner i gjennomsnitt per elev. Hvilket er omtrent gjennomsnittlige kostnader for alle grimstadelevene.

Titter en på tall i fra Statistisk Sentralbyrå ser en at gjennomsnittsprisen på en elevplass i norsk grunnskole i fjor var 55.718 kroner, hvorav 10.583 gikk til skolelokaler og skyss. Og en kan lese at det er 11,5 elever per lærer