Elever lærer tre ganger så mye av en god som av en dårlig lærer, men det er ikke lærerskoleutdanning eller høy “faglig styrke” via universitetsutdanning som skal til – snarere evne til å involvere, få kontakt med og gi løpende individuell tilbakemelding til barna. Dette hevder i det minste journalisten og forfatteren Malcolm Gladwell i en ny artikkel fra magasinet New Yorker.
Journalisten og forfatteren Malcolm Gladwell har hatt størst suksess og fått mest oppmerksomhet for sine populærvitenskapelige bøker om tema som hvordan ideer/produkter/adferdsmønstre sprer seg gjennom samfunnet (The Tipping Point) og hvordan intuisjon og magefølelse i noen sammenhenger er mer til å stole på enn gjennomtenkte, analytiske vurderinger (Blink). Men til daglig jobber han som journalist i magasinet New Yorker, og skriver (ofte veldig lesverdige) artikler om ulike tema (han har gjort alle gratis tilgjengelig på hans egen hjemmeside).
En av de seneste artiklene handler om betydningen av gode lærere i skolen, hva som kjennetegner en god lærer, og hvorfor han mener det er vanskelig å vite på forhånd hvem som kommer til å bli gode lærere og hvem som ikke kommer til å bli det. Dette er interessant også i forhold til den norske debatten – det er ikke lenge siden SVs Bård Vegar Solhjell kom med utspill om at regjeringen vurderer å innføre krav til faglig fordypning i alle fag en lærer skal undervise i, og også andre partier snakker om betydningen av mer “faglig sterke” lærere. Ifølge Gladwell, derimot, fins det klar forskning som viser at det er andre ting som er viktige.
Gladwell tar ikke utgangspunkt i reformpedagogisk tankegods, de han referer til studerer ofte læring ved å se på resultater på standardiserte tester. Litt forenklet: Hvis klassene til to lærere har omtrent samme skår på en standardisert prøve på begynnelsen av et år, men den ene klassen gjør det langt bedre et år senere, så tilskrives forskjellen læreren. Noe av det han skriver om er allikevel interessant, også for en som ikke ser på skolen som en øvelse i å trykke mest mulig kunnskap raskest mulig inn i flest mulig barn. Noen hovedpunkter fra artikkelen:
- Læreren er kjempeviktig. Et barn lærer mer med en god lærer på en dårlig skole enn omvendt, bytter du fra en gjennomsnittlig til en god lærer (en blant de beste 15%) øker læringen like mye som om klassestørrelsen hadde blitt halvert.
- Det er store forskjeller på hvor gode lærere er. Med en dårlig lærer får barna med seg rundt et halvt år med lærestoff på ett år, mens de får med seg ett og et halvt år med materiale med en over gjennomsnittet god lærer.
- “Faglig styrke” og pedagogisk utdanning har lite å si. Enten man ser på karakterene lærerene hadde i ulike fag, hvilke nivå de har tatt eller om de i det hele tatt har lærerutdanning så er det vanskelig å finne noen målbar effekt i hvor godt de lærer bort ting.
- “Gode” lærere finner man ved å se på hvordan de fungerer i undervisningssituasjonen. Forskere som analyserer videoopptak av lærere legger vekt på lærerens evne til å involvere barna, legge merke til dem også som individer, gi individualisert tilbakemelding og ha høy oppmerksomhet. Gladwells påstand er at dette tildels er individuelle karaktertrekk som er vanskelig å oppdage gjennom akademisk testing av lærere i forkant på universitet eller lærerskoler, og foreslår derfor at vi heller reduserer kravene til hvem som kan bli lærere men blir flinkere til å ha prøveperioder og være klare på hvem som (etter en periode – et halvt år?) har vist at de fungerer godt i en klasseromssituasjon.