Folkemøtet som ble til «Folkemøtet»

Dessverre – det vi kalte et folkemøte – ble ikke noe folkemøte. Det var omtrent 30 mennesker som hadde møtt opp. Hva som har skjedd etter vår dyre annonse, etter varsel til foreldresøkere , etter pressemelding, vet vi ikke. En forklaring er dårlig tidsberegning* – en annen er, som noen mener, at tiden er slutt for at folk går ut for å høre foredrag om kvelden.

Vi må finne ut av det – hva årsaken enn er: der har vi et forbedringspotensiale som det heter. Men kanskje er det ikke så viktig hvor mange som møtte. Hvis vi spør etter HVEM som møtte, blir saken mer spennende: I salen var, sammen med den nye foreldregruppen i Oslo, deres kontakter rundt i landet. De kom fra Bergen, Hamar,Gjøvik,Trondheim, Stavanger. Alle sterkt innstilt på å danne kjernegrupper på sine steder og ta fatt på arbeidet med å danne nye Nyskoler i sitt område.

Programmet ble forkortet til min innledningstale om historien og ideologien og Ellens tale om realiteten i skolehverdagen.

Innlegg fra andre lærere og elever uteble på grunn av sykdom.
Mest synd at elevene uteble. Det hadde vært fint om noen elever fra ungdomstrinnet kunne fortalt litt om sin hverdag. Fint både for oss og elevene selv. Kanskje noe for et foreldremøte i framtida. Som en gjenoppfriskning av ideologien.

Det er viktig å holde fast og utvikle ideologien bak våre skoler. Av mange grunner. For øyeblikket er det viktig at vi i og med den nye loven om private skoler som kommer, er tatt inn i de bistandsbrettigedes krets ved å knyttes til Jernaplanen. Få vet noe særlig om hva det vil si. Derfor vil det dukke opp et forklaringsproblem. Dette hadde jeg i tankene da jeg utarbeidet foredraget.

På lengre sikt må vi klargjøre begerepet Jenaplan for våre foreldre og ikke minst de lærere som er knyttet til skolen.