Elevdemokrati

01/05-2007
Av

Vi har fått et innspill om elevdemokrati og noen spørsmål i den forbindelse.

Amund Aglen skriver: Jeg har selv vært offer for denne nå innarbeidede ordningen i Norsk skolesystem. Siden elevdemokratiet sjeldent er skikkelig organisert med anonyme valg og siden alle forslag blir behandlet likt, mener jeg det er latterlig å opprettholde idéen. At et elevråd eller elevvedtak heller ikke har noe reell makt, burde jo også medføre at systemet blir avsluttet. Skal en elev absolutt lære om demokratiet, burde det være gjennom reelle rammer: med anonyme valg, valgkamp, diskusjon, kontroll og friheter til å ta opp selv usannsynelige forslag eller prosjektarbeid.

Amund har også noen flere spørsmål

  1. Tror du noen sinne elevdemokrati vil fungere? Mener du at folk på 16 år ska ta avgjørelser som avgjør deres fremtid og driften av en offentlig innstans (snakker da selvfølgelig om Forsøksgymnaset)?
  2. Er det ikke i mot Norsk lov at elever under 18 skal kunne stemme på driften av en offentlig innstans?
  3. Drives Nyskolen med de samme oppfattningene av elevdemokrati?
  4. Er du og dine klar over hvor mye du har utrettet? (Elevdemokrati på enhver tenkelig skole og på alle nivåer av skolen.)
  5. Har du noensinne sett et elevdemokrati (utenom Forsøksgymnaset) representert ved et elevråd som har noe reell makt.

 

Amund Aglen

 

Mosses svar

Spørsmål 1, om jeg tror elevdemokrati vil fungere.

JA!
Men det kan komme til å ta tid. Og da skal det ikke hete elevdemokrati, lærerne skal også være med. Det var det elevene på Forsøksgymnaset som sa.

Forsøksgymnaset ble styrt i ganske mye av SKOLEMØTET. En forsamling av samtlige elever og lærere , rektor og alle ansatte. Det viste seg at det er utrolig mye som kan styres av en sånn forsamling. Alle kunne uttale seg. Det er ikke lite bare det.

Stort sett hendte det ikke at skolemøtet vedtok h elt ufornuftige saker. Hvis det hendte, ble det snart tatt opp igjen. Et eksempel fra helt i starten:

Det ble vedtvatt med stort flertall at røyking skulle være tillatt overt alt på skolen. Det var imot lov, reglement, sunn fornuft. Jeg, som rektor fortvilte.

Men uka etter, etter kort diskusjon ,ble det vedtatt forbud mot røyking overalt på skolen og i skolens nærhet.Forbudet omfattet selvsagt også lærere-h vilket ikke var selvsagt på den tida så vidt jeg husker.

Skolemøtet kan selvsagt ikke ta vedtak som går ut over lov og reglement. Men det kan reise sprøsmål som andre kan ta opp overfor nyndighetene. Det kan de fordi alle får uttale seg mens de er i skolesituasjonen.Og det er stadig saker i skolehverdagen som kan tas opp. Mens vi drev med skolemøter på Forsøksgym., var det en del v.g. skoler som prøvde seg med skolemøter. De falt sammen etter kort tid. Det går ikke å omplante til en vanlig tradisjonelt autoritær skole. Det krever et grunnleggende annet forhold mellom elever og lærere. Det vil ta tid å gjennomføre. Det vil krever at noen kjemper for det.Det vil også kreve at mange interesserer seg for å utvikle det.

Spørsmål 2, om det er imot norsk lov at elever under 18 skal kunne stemme på driften av oddentlig instans.

JA
Det er antagelig ikke mulig for folk under 18 å å drive offentlig intans. Men demokrati er mye,mye mer enn å «drive instanser». Det er å kunne påvirke sin egen hverdag ved å fremme sine meninger. Virksomheten i skolemøter varierer mye fra tid til annen. Men hele tiden er det større eller mindre sake rsom trenger å drøftes.

Mange lærte på Forsøksgym å formulere sine meninger i en forsamling. I det store og lange løpet kan elever påvirke skoleutviklingen. De seineste lederne i Elevorganisasjonen sentralt her vært kjempeflinke til å peke på skeivheter og få det fram i mediene.

Spørsmål 3, om Nyskolen drives med samme oppfatning av elevdemokrati

JA Nyskolen drives i prinsippet på samme måten. Skolemøtet har en stor rolle i skolens liv og har hatt en spennende utvikling fra starten. Virksomheten har skiftet sterk mens den ble bygget opp av elevene selv. Til tider ble det helt uhåndterlig, hvorpå ungene fant nye løsninger. Kan ikke ta med mye her, men ett eksempel: Det ble vanlig å innkalle til skolemøte for å løse krangler. Det ble selvfølgelig umulige og kjedelige møter. Så ble de henvist til et konfliktråd som fungerer utmerket. Nå brukes til for eksempel til Gomorgenmøter med musikk.

Spørsmål 4, om vi er klar over hvor mye vi har utrettet.

JA Vi er klar over at vi har satt noe i gang. Så hvis det gamle ord «Vel begynt er halvt fullendt» hoder stikk så er vi langt på vei. Men noen må ta det videre.

Spørsmål 5, om jeg har sett elevråd som har reell makt.

NEI
Men jeg har sett skolemøter som har fungert utmerket i Danmark og Sverige.

Ellers har jeg som du «vært offer for den innarbeide ordningen» I 4 år satt jeg som skolestyremedlem i en styringsgruppe på en ungdomsskole i Oslo, sammen med bl.a. 2 elevrepresentanter. Elevene tok ordet en gang. De sa at det var høl i golvet på gymsalen. «Jeg var i gymsalen i dag og jeg så ikke noe hull», sa rektor. Og dermed var den saken avsluttet. Seinere tok de ikke ordet, men møtte alltid opp etter sin plikt.

Dessverre ikke særlig oppmuntrende dette. Et gammelt ord:» Alene kan jeg ingenting utrette, er det hundretusen som sier» Vårt demokrati er modent for utvikling – skolen er et naturlig sted å begynne den.

 

Hjertelig hilsen
Mosse

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Tags:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig