Brev til politikere

12/03-2006
Av

Til Jens Stoltenberg, Stortingsrepresentant for Oslo
Kristin Halvorsen, Stortingsrepresentant for Oslo
Vidar Bjørnstad, skolepolitisk talsperson for D.N.A.
Rolf Reikvam, leder komitèen for undervisning og forskning.

Nyskolen i Oslo

Statssekretæren Helge Ole Bergesen i Utdanningsdepartementet skriver i Aftenpostens morgennummer 14.februar om Nyskolen i Oslo. Han tar Nyskolens eksistens til inntekt for regjeringens nye friskolelov som tillater private skoler uten at de trenger stå for en alternativ pedagogikk.
Under den gamle loven var det et krav at man måtte stå for livssyn som avvek fra statskirkens – eller være et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Han mener at en regjering ledet av Stoltenberg ikke kunne godkjent Nyskolen fordi den ikke er alternativ nok.
Spørsmålet om denne skolen vil være alternativ nok etter den gamle loven, om nå den skulle innføres igjen, må være et spørsmål om definisjon av begrepet pedagogisk alternativ.
Nyskolen har forpliktet seg til å følge læreplanene for den offentlige skole og har godtatt å delta i nasjonale prøver. Derimot har skolen beholdt en frihet til å innføre de enkelte delene av læreplanen etterhvert som den enkelte elev er moden og motivert for dem. Elevene er delt inn i grupper på tvers av alder og alle som arbeider på skolen kan være med på skolemøter som tar avgjørelser som angår skolens indre liv.
For å bidra til en definisjon, kan vi opplyse at utgangspunktet for vår skole er nettopp den pedagogiske retningen som var i sin begynnelse i Tyskland da enhetsskolen i Norge ble kjempet fram av Venstre og Arbeiderpartiet i 1930-åra. Anna Sethne, Bernhof Ribsskog,Helga Eng og andre av pionerene for enhetsskolen,var i kontakt med vitenskapsmiljøet rundt professor Peter Petersen ved universitetet i Jena. Peter Petersen ledet en skole som var tilknyttet den pedagogiske forskningen ved universitetet. Sammen med andre kritikere av det offentlige undervisningsvesen på den tiden oppsto en verdensomspennende organisasjon kalt New Education Fellowship og hvor Jenaplanskolen ble sentral.
Da Hitler kom til makten i 1933 ble det raskt slutt på kritiske miljøene for skoleforskning. Mange av lederne ble fanger eller flyktninger. Av flyktningene kom noen til Skandinavia.. Disse flyktningene spilte en rolle for enhetsskolens pionerer.
Etter krigen blåste nye pedagogiske vinder, og mens Rudolf Steiner, A.S Neill og Maria Montessoris skoler fra samme tid overlevde, forsvant Jenaplanskolene nesten helt, til de langsomt oppsto igjen og nå er utbredt i Nederland og Tyskland. Det finnes også avleggere i Danmark og Sverige.

Det er fra disse kildene vi har hentet vårt pedagogiske grunnlag.
Peter Petersens skole tar utgangspunkt i den pedagogiske vitenskap og i det samfunn som omgir den enkelte skole.
Slik er vi i ferd med å bygge opp en norsk utgave av en skole med linjer tilbake til enhetsskolens forkjempere. Norsk blir den fordi Norge er et annet slags land å plassere alternativer i. Vårt byråkrati er påpasselig!
Vi mener at Nyskolen er et forsøk på å redde enhetsskolen fra undergang. Forutsetningene for enhetsskolen er i dag så annerledes enn de var i utgangspunktet, at noe alvorlig må skje om den skal overleve som den sosiale smeltedigel den var ment å være.Om det blir i privat eller offentlig form, så vil enhver regjering ha bruk for oss.

Med vennlig hilsen
for Stiftelsen Nyskolen i Oslo

Sunniva Sandanger

Mosse Jørgensen

Ellen J. Steina

Kopi til Kari Pahle,
Rådhuset Oslo

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Tags: , , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig