Barn filosoferer

01/05-2007
Av

Isak og jeg står og venter på pappa som skal hente oss med bilen. Om litt setter Isak to ivrige blå øyne rett på meg og sier: «Du er så gammel at du dør snart. Da blir du mindre og mindre og så blir du helt borte.» Dette var innledningen til en kort og saklig samtale om døden før pappa kom med bilen

Isak er fire og har nylig mistet sin oldefar. Han gjør seg sine egne tanker om begivenheten. Noen har sagt at det er et viktig vendepunkt i et menneskeliv når det innser at alle må dø. Isak begynner kanskje å nærme seg det punktet nå. Og det gjør han på eget initiativ. Jeg tror barn filosoferer hele tiden – etterhvert som de opplever og reflekterer. Samtaler mellom barn viser det.

Jeg tror det er helt unødvendig, kanskje direkte forstyrrende i utviklingen å programmere filosofisamtaler. Bruk heller tiden til å høre på barna og ta imot når de vil dele sin tanker med deg. Uendelig mange begreper ligger i skolens pensum og trenger forklaring. Mer enn nok. Kan ikke det forstyrre dem i deres egen tankeutvikling?

Selvsagt skjønner jeg at det er forskjell på en fireåring og en tenåring. Men tenkning, refleksjon og begrepsutvidelse foregår alltid hos alle mennesker, antagelig sterkest i ungdommen. Skolen skal i alle fall være en hjelp til å utvide begreper og horisonter. Det gjelder å gi de unge ro og tid til å bruke sin egen tenkning til å utvide begreper og horisonter. Da utvikles evnen og motet til å stole på egne tanker – med andre ord da våkner det selvstendige menneske.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Filtrér innleggene:

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til.

Grundtvig